Grønn Galskap - Gærn Grønnskap - En blogg om hagelivet

STAUDESAMLER: Else Dagrun Huru har maktet å skape en imponerende hage på ett mål tomt i Vadsø. Selv i en klassisk H8-sone har hun klart å samle en rekke ulike stauder og alpine planter. Foto:privat

Værharde forhold stopper ikke Else

Man skulle ikke tro at det var mulig å drive fram en variert og spennende hage i Vadsø. Men Else Dagrun Huru har motbevist alle tvilere.

Else Dagrun Huru

For med Barentshavet rett imot var det ikke mange som hadde trodd at det skulle være mulig å få til en flott og fargerik hage på et værhardt sted som Vadsø. Men med stor interesse for stauder - og da spesielt alpine planter - var ikke klimaet noe som Huru tok inn som en begrensende faktor.

- Jeg startet opp med hagen min tilbake på 80-tallet, og ble plutselig veldig hageinteressert. Det var nesten som om det skjedde over natta, erindrer Huru om interessen som åpenbarte seg i det som skulle vise seg å etter hvert bli et levende og aktivt hagemiljø.

For på den tida bugnet det virkelig av hageinteresserte i hagelaget.

- På hagevandringer kunne vi oppleve å ha opptil 40 stykker på besøk. Dette skjedde i ei tid hvor hagelaget i byen var stort og aktivt, sier Huru om oppstarten av sin hageinteresse.

Interessert i det alpine

Paraaquilegia anemonoides
For Huru var det staudene som hadde den største interessen. Og i særdeleshet satte hun pris på planene som regnes for å være alpine plater - såkalte fjellplanter.
- Jeg har jo ett mål hage fordelt på 14 bed. Men jeg merker nå at den største drivkraften som jeg har er knyttet opp imot de alpine plantene. Når jeg er i hagen dras jeg imot bedet hvor jeg har samlet disse spesielle plantene, sier Huru.
75-åringen har vært ivrig i jakten på stadig nye planter til sin staudesamling. Der har hun vært flink og virkelig lyktes.
Ramonda myconi
- Når jeg kommer over planter som jeg har lyst på, setter jeg inn en god porsjon med innsats på å få tak i disse. Det har etter hvert ført med seg en solid samling av planter. Min erfaring er jo også at det går veldig bra med de alpine plantene. Veldig mange takler vårt klima på en god måte, Og noen planter tror jeg til og med blir enda flottere her i nord enn andre steder, sier Huru og eksemplifiserer med valmuesøstrene (Meconopsis).
Hun har ikke bare kjøpt ferdige planter når hun har gått på jakt etter hva som kan trives i en av verdens nordligste byer på 70 grader nord.
- Jeg har gått fram på forskjellige måter. Blant annet har jeg klart å få tak i en rekke frø som jeg har alt opp til planter. Når det kommer til frø så er jo mulighetene mang, sier Huru og peker på at en av hennes favorittplanter, Primula sonchifolia, har kommet fram på den måten.
Andre stauder har også stått fram som tiltalende i hennes bed.
- Fotblad (Podophyllum hexandrum) har noen fantastiske blomster når de kommer utpå sommeren. Det samme gjelder også for Glaudidium palmatum. Hos meg står den i dyp, moldrik jord i sol. Og denne sommeren har den framstått som flottere enn noen gang, sier Huru.

Hagedagbok

Primula sonchifolia
Gjennom noen og 30 år har Huru sørget for å bokføre det hun har drevet med av hagesysler.
- Jeg har vært nøye med å føre hagedagbok i årene hvor man har drevet med hage. Hageinteressen tilfører mye til meg. Det er noe med at det å gå ute og holde på gir meg ro i sjela. Har man
bekymringer og engstelser som man ellers plages av, blir de borte når man tar turen i hagen. Så treffer man også en rekke hyggelige folk som man kan snakke hage sammen med.
Hun er derimot lettere bekymret for hagemiljøet i Vadsø.
- Hagelaget ligger nede nå. Det som skjer i hagesammenheng er på venninnebasis. Samtidig er ikke interessen så stor blant de unge. Derfor er jeg litt bekymret for den lokale framtida, sier Huru om miljøet.

Fakta
Navn: Else Dagrun Huru
Alder: 75
Favorittplante: Pimula sonchifolia står høyt på lista. Det gjelder også ramonda myconi.
Aktuell: Viser med sin ett mål store og fargerike hage at det er mulig å dyrke mange ulike planter i Vadsø helt nord i Norge.

ENTUSIAST: Ian Christie har aldri angret på at han valgte å satse på et liv hvor kultivering og salg av planter dannet livsgrunnlaget. - Jeg har ikke blitt millionær, men har hatt en fantastisk jobb gjennom 35-år sier 69-åringen. Foto: privat

Valgte det gode livet

Han visste at han neppe kom til å bli en rik mann av å starte sin egen planteskole. Men etter 35 år i gamet har ikke Ian Christie angret et sekund på at han har brukt livet på å bygge opp en planteskole med et utvalg som man virkelig har grunn til å heve øyenbrynene over.

Meconopsis quintuplinervia

I den lille bygda Kirriemuir i Nordøst-Skottland holder 69-åringen til med en av bygdas store attraksjoner. Planteskolen hans som ligger i regionen Angus har blitt en helt spesiell opplevelse å komme til for besøkende fra hele Europa.

- Det har vært noen fantastiske år med de mange ulike staudene, sier Christie om virksomheten halvannen kilometer unna den mellomstore skotske byen Forfar.

Den vel ansette planteskoleeieren har spesialisert seg på ulike typer stauder. Spesielt har woodlandsplanter og alpine planter utgjort hovedsortimentet i skottens virksomhet. Og antallet ulike planter som Christie har hatt i sitt eie er det all grunn til å heve øyenbrynene over.

- Da vi drev planteskolen på det største hadde vi et sted i mellom 2.000 og 3.000 ulike staudearter og hybrider i vår katalog. Men det antallet har jeg ikke inne nå. Jeg og min kone Ann Christie driver nå planteskolen. Siden vi startet opp tilbake i 1982, har vi bygget opp planteskolen stein for stein, Vi er et godt team som har opparbeidet en god struktur for virksomheten, sier Christie.

Fascinert av valmuesøstrene

Meconopsis "Barney's Blue"

Selv om den velkjente skotten som gjennom årene har dyrket fram et vell av ulike plantearter. Likevel er det en plantefamilie som står fram som ekstraordinær i Christies øyne.

- Det er noe helt spesielt med den blå valmuesøsteren. Den er aristokratisk med sin helt spesielle klare blåfarge. Jeg har vel sikkert hatt rundt 50 ulike arter og hybrider av plantearten. Denne arten er etter min mening fantastisk med en unik blåfarge, mener staudeentusiasten
.

Han har også en sterk forbindelse til mannen som er en av de viktigste bidragsyterne innenfor framdyrkingen av de blå valmuesøstrene, George Sheriff.

- Mitt forhold til Mr. Sheriff startet da jeg arbeidet i en hagebutikk. Han møtte jeg for første gang i 1965. Da hadde han også en hage 10 kilometer unna mitt eget bosted i Ascreavie, hvor han opparbeidet en veldig spesiell hage, sier Christie om mannen som la ned et stort arbeid for å skape et større mangfold i staudeverdenen med sine mange frøekspedisjoner. Et besøk i hans hage var alltid en inspirerende opplevelse. Det var også en inspirasjon som jeg tok med meg da jeg startet opp min egen planteskole tilbake i 1982.

Kjenner på hagegleden

Meconopsis punicea "Sechuan Silk"

Gjennom 35 år i bransjen har Christie aldri angret på at han valgte å bruke sitt yrkesliv på å drive sin egen planteskole.

- Det har nødvendigvis ikke vært et liv med så mye penger mellom hendene. I enkelte stunder har det også vært vanskelig å få pengene til å strekke til. Og man er nødt til å jobbe hardt for å få den økonomiske biten til å gå opp. Men man har samtidig valgt et liv som har gitt mye glede. Kjenner man at humøret ikke er den beste, så er det bare å ga ut i hagen. Da blir alt bra. Her er man aldri sur, sier Christie om det gode livet.

Etter flere tiår i bransjen har skotten blitt en velkjent profil i det internasjonale plantemiljøet.

- Jeg har hatt verv i en rekke organisasjoner. Jeg har mange år bak meg som president, blant annet i "Meconopsis Group". Jeg har også fått muligheten til å holde en rekke foredrag over hele verden. Jeg har vært i USA, Canada, New Zealand, Australia og England. Og jeg har også vært i Norge ved flere anledninger. Til våren byr en ny mulighet seg. Da venter et nytt foredrag i Oslo hvor stauder skal presenteres, sier staudeeksperten.

- Hva er det med staudene som fascinerer deg?

- De er spesielle. Jeg har reist verden rundt og sett mange ulike typer ute i naturen. Da må man bare imponere av at de tåler et vanvittig hardt klima med snø, regn og vind. Likevel kommer de igjen år etter år. Det er utrolig å studere hva mange stauder tåler, sier Christie.

Fakta

Navn: Ian Christie
Alder: 69
Favorittplante: Meconopsisene i George Sheriff Group er utrolig flotte.
Aktuell: Skotte som har en høy stjerne etter 35 års drift av en storslagen planteskole hjemme i Kirriemuir i Nordøst-Skottland. Har reist verden rundt som foredragsholder.

Best of 2016 - Golden 4th Edition

11.PLASSEN: Fritillaria pallidiflora - eller blekekrone - sto finere enn noen gang i hagen
denne sommeren. Den går inn som nummer 11. på årets Ti på topp-liste.

Under årets hagesesong var det mange både nyanskaffede og veletablerte planter som viste seg fra sin beste side. Og mest av alt skinte en valmuesøster.

Hagesesongen i 2016 har hatt mye å by på. Med en sommer på det helt jevne - uten spesielt store doser med tropevarme - ble det likevel en sommer som plantene trivdes godt med. Samtidig ble det fulgt opp med en fantastisk flott høst fra værgudene. Derfor ble dette faktisk en meget fordelaktig sesong hvor mye fikk muligheten til å stå i sitt flotteste flor. Samtidig ble dette også tilbakekomsten for mitt eget hagemarked etter et par års pause. Jeg var usikker på hvordan det ville bli å ha dette i egen hage, men det var ikke nødvendig. Helga ble årets høydepunkt for meg. Møtet med lokale mennesker som var interessert og nysgjerrige på stauder, resulterte i en helt fylt til randen med hyggelig hageprat. Mitt håp er jo også at man kan være med på å bevisstgjøre folk flest på at det finnes et mer enn fullgodt alternativ til å dra innom gartneriet for å raske med seg noen brett med sommerblomster.

Så til de ti som etter egen mening sto fram aller mest fordelaktig i 2016-sesongen. Det dreier seg om en god blanding av arter som gjorde seg gjeldende i forskjellige deler av sesongen.

Trollius laxus albiflorus

10. Trollius laxus ssp. albiflorus

Trollius - eller ballblom på godt norsk - er en relativt stor blomsterfamilie som består av et tredvetalls ulike arter. Best kjent er nok viltvoksende Trollius europeus (gul) og Trollius asiaticus (oransje), som er høyere planter som blant annet er velegnet til snittblomster. Men familien består også av noen lavere planter, som til tross for sin størrelse har store og attraktive blomster. Blant dem finner man Trollius laxus albiflorus, som vokser sørvest i Canada og i nordvestre deler av USA. Når tuen av de flotte hvite blomstene på 10 centimeter høye stilker dukker opp ganske tidlig i sesongen, er det noe som er noe å stoppe opp ved. Virkelig en verdsatt plante i hagen.

Aconitum arcuatum

9. Aconitum arcuatum

Stormhattene er egentlig en undervurdert plante i hagesammenheng. Her dreier det seg tross alt om planter som kan være med på å prege senhøsten på en veldig fin måte. De har en stor fordel i at deres stengler er sterke og solide, og tåler også en god porsjon med høststorm - i motsetning til eksempelvis riddersporer. Og det er på høsten disse staudene spiller seg ut. For min del er det denne stormhatten . Aconitum arcuatum som virkelig tok meg med storm denne høsten. Stauden - som kan bli rundt 70 centimeter høy - hadde en blåfarge ved seg som var helt i egen klasse. Veldig fin - og nok et bevis på at stormhatt er noe langt mer enn en giftig plante som man må passe seg for.

Hepatica nobilis rosea

8. Hepatica nobilis rosea

Det har jo alltid gått en myte her oppe i nord om at det er vanskelig å få blåveisene til å gro og komme igjen år etter år. Men det viste seg jo etter hvert til å være noe som må regnes for å være meget overdrevet. For man skal nemlig ikke ha alt for store problemer med å huse disse vårstaudene langt oppover i Nord-Norge så lenge man har god skogsjord tilgjengelig. Personlig har jeg også sansen for "ulogiske" blomster som rosa blåveis, gul hvitveis og lignende. Likevel er det noe helt spesielt med blåveisene og deres måte å vise seg fram på. Når de kommer på vårparten - så tidlig at det ikke er så mange andre planter om har rukket å begynne og røre på seg - er det også noe som oppleves som helt spesielt etter sju vintermåneder oppe i Harstad. Et rett ut slående syn. Anbefales hardt!

7. Edraianthus serpyllifolius

Edraianthus serphyllifolius

Det tok litt tid før jeg ble helt klar over denne lille plantefamilien her. Jeg trodde først at de aller fleste klokkeblomstene som kunne fås til her oppe stort sett kom fra Campanula-slekta (blåklokker). Men slik var det ikke. Denne Edraianthus-familien har faktisk ganske mange ulike arter som i all hovedsak har sitt tilholdssted i høylandet på Balkan som er tilhørende det tidligere Jugoslavia. Dette er en liten plante som har veldig store klokker i forhold til hvor små plantene er. De trives i meget mager jord, og finner seg meget godt til rette i bergsprekker og lignende. Dette er en meget vakker plante som etter min mening er blant de aller flotteste når den kommer fram med sine vakre klokker i juni måned.

6. Haquentia epipactis "Thor"

Haquentia epipactis "Thor"

Det er mange innganger på hvorfor man liker en plante, om jeg skal snakke helt og holdent fra egen lever. Planten kan være et flott syn i form av at den har attraktive blomster. Men et annet aspekt som i mitt tilfelle gjør sitt til at en plante blir om mulig enda mer fascinerende er når planter faktisk er så spesielle at man undrer seg over hvordan det nesten går an. Og i denne kategorien kan man ganske trygt plassere Haquentia epipactis. Det spesielle med denne planten er at den er en av ytterst få i planteriket med grønne kronblader, Planten er ganske sjelden i seg selv, men finnes i en enda mer sjelden såkalt variegert hybrid som har fått navnet "Thor". Den ble ervervet foran 2016-sesongen, og ser ut til å trives godt i hagen. En skikkelig morsom plante å ta i øyesyn.

5. Primula polyanthus "Francisca"

Primula polyanthus "Francisca"

Nok en plante i samme gate som den overnevnte. Og hva primula angår var det ei tid hvor jeg aldri hadde trodd at det skulle komme en eneste primula inn på disse årlige listene. Heldigvis har jeg fått øynene opp for at det er mye snertne saker å finne blant de mange ulike typene av primula. Og blant de aller mest stilige dukker altså denne saken opp. Primulahybriden "Francisca" er på mange måter helt spesiell med sine limegrønne blomster med gult senter. Sånn sett er denne primulahybriden spesiell innenfor den gigantiske plantefamilien.Planten danner en tue, og blir nok rundt 10 centimeter høy. Er også veldig blomsterrik. Samtidig er den lett å få til og blomstrer lenge. Absolutt en sak å anbefale.

4. Lobelia sessilifolia

Lobelia sessilifolia

Lobelia var for meg en planteslekt som var synonymt med noe som jeg slett ikke sto for i hagesammenheng. For meg var dette en planteslekt som i utgangspunktet var en gjeng med kortlivede sommerblomster. Og de skulle jeg ikke ha inn i hagen. Det trodde jeg i hvert fall. Men da Trond Steen presenterte denne Lobeliaen i sitt sortiment, ble nysgjerrigheten for stor. Denne planten var helt ny for meg. Og helt atypisk fra sommerblomstrene i samme familie. Denne lobeliaen var høyreist og kan etter sigende bli 70 centimeter høy. På mange måter minnet denne blomsten om en orkidé da den blomstret hos meg på sensommeren. Overraskelsen over hvor flott denne planten var blåste meg av banen. Får du tak i denne stauden her så er mitt råd helt klart å slå til. For meg ble denne karen ett av årets store høydepunkter.

3. Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke"

Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke

Det er selvfølgelig mange planter som ikke har fått sin fortjente heder ved å ikke bli nevnt på de årlige topplistene. Men en familie som absolutt skulle ha vært nevnt tidligere er representanter fra Pulsatilla-familien - eller kubjellene - som de også kalles på språket vårt. De hårete blomsterstilkene som kommer fram på vårparten gjør at planten ser så beskyttet ut at man kunne ha mistenkt at den kunne ha overlevd det aller meste. Likevel er planten som kommer fram tidlig på vårparten noe som virkelig er skapt for å imponere. De store kubjellene er uten tvil noe av det tøffeste som finnes i min hage. I år ble jeg spesielt fascinert av hybriden "Perlen Glocke". Mens originalen er lilla, har "Perlen Glocke" sine flotte rosa klokker. For meg var det disse som poserte ekstra i hagen denne sommeren.

2. Primula rusbyi

Primula rusbyi

Nok en primula er inne på listene. Og denne amerikaneren overrasket meg såpass kraftig da den kom på våren at den gjorde et sterkt inntrykk. Nyervervelsen i hagen var tidlig ute med å vise seg fram. Med sine kraftige røde blomster var det denne planten som tok mesteparten av min oppmerksomhet i slutten av mai. Fargen på blomstrene var utrolig. På alle turene ut i hagen måtte jeg bare snike meg innom for å få med meg denne fantastiske stauden på 15-20 centimeter. Det beste av alt er at den er fullt hardfør, og kommer igjen neste år. Det ser jeg stort fram til. For på vårparten var den denne stauden som var kongen i hagen.

1. Meconopsis integrifolia

Meconopsis integrifolia

Så til årets kraftfulle vinner i min hage. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg bestilte Meconopsis integrifolia. Og da plantene endelig kom i hus, var det jammen ikke noen pusling av en plante, nei tvert imot. Meconopsis integrifolia var kanskje den mest kraftige valmuesøsteren som jeg hadde sett. og da knoppen bristet var jeg solgt. For den utrolige størrelsen på blomsten kombinert med den fantastiske gulfargen gjorde sitt til at det var ei sol i hagen denne sommeren. Et utrolig blikkfang. Det som selvfølgelig er synd med denne planten er at den er såkalt monocarp (dør etter blomstring). Likevel er en ting sikkert. Denne fantastiske gule valmuesøstera skal skinne i hagen min også neste år. For spør dere meg så er denne stauden et "must" for alle hageeiere.

USIKKER: Om planteskoler skal være en virksomhet hvor det foregår drift i framtida er dagens nordnorske planteskoleeiere usikker på. - Man blir ikke millionær, men får til gjengjeld en fantastisk livsstil, mener dagens nordnorske eiere. Bildet er hentet fra Stig Lundmos planteskole på Utskarpen. Foto: privat

Usikker framtid for planteskolene

Nordnorske planteskoleeiere er usikre på om det kommer en ny generasjon med hageentusiaster som skal videreføre driften av deres planteskolearbeid.

Faktumet er stadig flere planteskoleeiere - nasjonalt som i Nord-Norge - begynner å trekke litt på årene og nærmer seg den normale pensjonsalderen. Derfor har mange av dem også startet å se se seg om i terrenget etter potensielle arvtakere. Det generelle trenden viser at interessen for å ta over etter dagens planteskoleeiere er laber.

- Det dreier seg jo om et arbeid som man ikke kan forvente å bli millionær av å drive på med. Derfor er det nok viktig at man har en indre glød med seg når man tar på seg en jobb som dette, sier planteskoleeier Trond Steen (63).

Gir mye tilbake

PLANTESKOLE-EIER: Trond Steen

Det er noen år siden Steen ferdigstilte sin gartnerutdannelse og satte kursen hjemover for å starte Steen og Wormsen planteskole sammen med sin kone, Åse Wormsen, Det gjorde på sitt hjemsted, Moldjord i Beiarn tilbake i 1980. Nå - 36 år senere - er Steen alene om driften av planteskolen. Og selv om han er inne i tiåret hvor de aller fleste sier takk for seg i arbeidslivet og trer inn i pensjonistenes rekker, har Steen planer om å fortsette.

- Dette er jo en lidenskap for meg. Man blir jo ikke akkurat millionær, men får samtidig muligheten til å jobbe med noe som man virkelig brenner for, sier Steen.

Selv om han ikke har planer om å legge inn årene med det første, har han heller ingen erstattere som utkrystalliserer seg til å videreføre hans livsverk.

- Men jeg tror jo på generelt grunnlag at det skal være mulig å etter hvert finne nye interessenter som kan overta driften av de nordnorske planteskolene når dagens drivere bestemmer seg for å gå inn i pensjonistenes rekker. Selv har jeg en datter som er interessert i å dyrke krydderurter og spiselige planter. Om staudene en dag blir med i hennes eventuelle virksomhet, hadde jeg blitt glad. Men dette er ikke noe som jeg tar for gitt, sier Steen.
Han er også klar på viktigheten av at planteskoledrift i Nord-Norge videreføres i framtida.
- Jeg håper virkelig at planteskoler har ei framtid også når dagens generasjon av drivere har lagt inn årene. For jeg tror på at det også vil finnes et marked for lokalproduserte planter som holder den nødvendige kvaliteten.. Den neste generasjonen av gartnere vil forhåpentlig også se på planteskoler som en interessant nisje, sier Steen, som i tillegg til staudedyrking selger bærbusker, prydbusker og frukttrær fra sin planteskole.

- Ser ingen arvtakere

PLANTESKOLE-EIER: Stig Lundmo
Noen mil unna - ved Utskarpen utenfor Mo i Rana - driver Stig Lundmo sin planteskole. Han mener at framtida for virksomheten som har vært hans levebrød i flere tiår er bekymringsverdig. Det gjelder både nasjonalt og ikke minst i nordnorsk sammenheng.
- Om man skal drive en planteskole er man nesten nødt til å ha en form for interesse for fagfeltet. Ellers tror jeg at det blir vanskelig å kunne opprettholde planteskoledrift over tid. Dette er grunnsteinen bak vår virksomhet, mener Lundmo.
- Men framtida for planteskolene ser ikke så lovende ut i mine øyne. I Nord-Norge er det nå bare fire-fem planteskoler igjen som drifter. De fleste har heller ikke naturlige arvtakere til sin virksomhet. Det gjelder også for min del. Derfor er jeg redd for en situasjon i framtida hvor det ikke lenger finnes planteskoler,og hvor markedet kun blir stående igjen med store gartnerikjeder igjen, sier Lundmo.
- Hvorfor er det viktig å fortsatt ivareta planteskolene?
- Gjennom planteskoler er man sikker på at det man kjøper tåler klimaet her i nord. Samtidig har de fleste også et godt utvalg. Med en framtidig situasjon hvor det kun er store hagesenter som overlever, vil forbrukerne bli den tapende parten. Da vil man ende opp med et sortiment som er det samme, uansett om gartneriet holder til i Kristiansand eller i Tromsø. Så vil også det aller meste dreie seg om importerte planter fra Holland eller Tyskland. Problemet her er at det selges mange varer som faktisk ikke er klimatestet. Da kan man se for seg at det blir forbrukeren - og spesielt nybegynneren - som kommer ut som en tapende part av en slik situasjon, sier Lundmo.

Går mot slutten

PLANTESKOLE-EIER: Kjell Dragland
På Lundenes som ligger på Grytøya i Harstad kommune har Kjell Dragland videreført planteskolen som ble startet opp av av hans foreldre midt i forrige århundre. Også han er kommet i en situasjon hvor han foreløpig ikke finner drivere den dagen han selv synes at det er på tide å legge inn årene.
- Vi har funnet ut at vi er pent nødt til å holde på en stund til. Helsa er fortsatt såpass bra at det skal la seg gjøre. Forhåpentlig går det noen år til før man tenker på å gå inn i pensjonistenes rekker, mener Dragland.
Han mener likevel at framtida på lengre sikt ser vanskelig ut om man tar nordnorske briller på.
- Det ser ikke lystig ut for nordnorsk planteproduksjon. I løpet av en femårsperiode kan det dreie seg om negative konsekvenser. Da kan det fort hende at man står igjen med gartnerier og hagesenterkjeder. Faren er at kundene da må ta til takke med betjening som ikke sitter med den nødvendige faglige kompetansen som kreves. Det kan dessverre bety mange skuffelser for framtidige kunder, sier Dragland.
Planteskoleeieren mener at det er utfordringer knyttet til den framtidige virksomheten på hjemstedet.
- Plutselig kan det dukke opp folk som er interessert i en livsstilsjobb som denne. Man har fort ti timers arbeidsdager og får ikke igjen i kroner og øre i forhold til innsatsen som nedlegges. Men man får innta en livsstil hvor man får dyrke lidenskapen, sier Dragland.
Hva angår framtida for Dragland Planteskole ser den vanskelig ut når det etter hvert går mot slutten.
- For vår del så bor vi på vår arbeidsplass. Det medfører at vi vil være nødt til å flytte om planteskolen skulle selges til interessenter utenfor familien. Men vi har tatt det valget at vi ønsker å bli boende på gården når vi trapper ned virksomheten. Per nå anslår jeg fortsatt det til at det er aktuelt om to til tre år, sier Dragland.

GARTNERI: Martijn Jansen og hans gartneri, "De Reuvenkamp Nursery" i Tonden ved Arnhem har vokst til å bli ett av de store alpine gartneriene i Nederland. - Dyrking av alpine planter er en fantastisk hobby, mener Jansen. Foto: privat

Høyfjellsmann på havnivå

ENTUSIAST: Martijn Jansen

- Det er jo litt spesielt at vi nederlendere bor i et land som delvis befinner seg under havnivået. Samtidig har vi et meget oppegående plantesamfunn med rundt 1.000 medlemmer som interesserer seg for høyfjellsplanter.

Det sier Martijn Jansen fra det lille tettstedet Tonden i østre delen av Nederland. Han ser absolutt det morsomme i at det er stor interesse for fjellplanter i landet hvor store deler av det befinner seg under - eller opptil en meter over havnivå.

- Det finnes en ganske stor andel av plantefolk fra Nederland. Siden landet i utgangspunktet ikke er spesielt egnet for dyrking av alpine planter, må vi nesten hente grunnlaget for vår virksomhet andre steder i verden, sier 38-åringen fra tettstedet utenfor storbyen Arnhem.

Ung veteran

Callianthemum farreri

For Janssen kom interessen for de alpine plantene tidlig. Allerede som 14-åring startet han å så sine egne alpine planter.

- Tidlig på 90-tallet begynte jeg med å så mine egne planter. Det ble tidlig en stor hobby for meg. Jeg gikk stadig på jakt etter planter som jeg var på jakt etter. Å produsere planter var noe som jeg virkelig likte og satte stor pris på. Samtidig brukte jeg de første årene på å trene meg opp på å dyrke alpine planter, sier Jansen.

I 1999 var det på tide å ta neste steg for hobbygartneren.

- Da startet jeg opp mitt eget gartneri. Fokuset mitt dreide seg stort sett om de alpine staudene. Derfra har interessen fortsatt å vokse. Det samme har kontaktnettet, sier Jansen

Tusenvis av planter

Dachtyloriza "Atlanta"

18 år senere har nederlenderen ekspandert til å ha et stort gartneri med alpine planter på sitt hjemsted. Tre drivhus er fylt til randen av ulike alpine planter.

- Jeg har vel rundt 3.000 ulike arter og hybrider i min samling. Men selv om jeg selger planter til store deler av Europa, er ikke det nok til å leve helt og fullt av det. Derfor har jeg min hovedjobb i staten, forklarer Jansen.

- Hva er grunnen til at du har latt deg fascinere såpass av de alpine plantene?

- Veldig mange av dem har veldig flotte og store blomster i forhold til størrelsen. De overrasker med sin prakt. Så er det også slik at det alltid skjer noe i en hage hvor man dyrker alpine planter. Den er til stadighet i utvikling, og det skjer nye ting hver eneste dag. For meg føles det utrolig givende.

Og hva favorittplanten hans angår, så er det selvfølgelig en skikkelig sjeldenhet.

- Det dreier seg om Primula kitaibeliana. Den er veldig sjelden, og vokser kun på et begrenset område i det kroatiske høyfjellet. I tillegg er den også krevende å få til å vokse. Derfor dreier det seg også om ei skikkelig utfordring i kultur, sier Jansen

- Hvordan ser framtida ut for deg med gartner-øyne?

- Dette er noe som jeg fortsatt skal holde på med. Kanskje med enda litt flere planter og enda litt større drivhus, humrer hollenderen.

Fakta
Navn: Martijn Jansen
Alder: 38.
Favorittplante: Primula kitaibeliana. Sjelden og spennende.
Aktuell: Hollender som har et stort hobbygartneri med alpine planter i østre Nederland.

HJEMMEBANE: Magnar Aspaker holder sitt første foredrag på flere år i Harstad. Aspaker er en ettertraktet foreleser, og har stor kunnskap om stauder.

Staudeekspert på hjemmebane

- Anemonene kan jeg sikkert snakke om en hel kveld.

FRODIG: Det er mye rart som kommer fram i
Magnar Aspakers hage. Her ved ett av de mange
steinbedene.

Det har blitt onsdag kveld på biblioteket i Harstad. Magnar Aspaker deler villig av sin kunnskapsbank. Denne gangen på hjemmebane. Et tjuetalls lokale tilhørere har funnet veien til biblioteket etter stengetid denne onsdagen. For det er mange som virkelig har tenkt å benytte seg av anledningen til å høre på mannen som har en av landets største plantesamlinger innenfor staudefamilien. For Aspakers kunnskapsbank rundt plantene er omtrent på samme størrelse som hans plantesamling.

- Dette var det første foredraget jeg har holdt i egen by på lang tid. Det har blitt noen år siden sist, sier staudespesialisten som har sitt hjem og sin fantastiske hage i Kila, ei mil utenfor Harstad.

Et tjuetalls frammøtte har fokuset sitt rettet fram mot prosjektoren, hvor den ene godbiten avløser den andre.

- Det var artig å endelig være tilbake i Harstad. Og også godt å se at flere fra den yngre garde har fattet interesse for foredraget, sier Aspaker om foredraget i hjembyen.

Ettertraktet

Den velkjente hageeksperten har nemlig nok å gjøre når det kommer til etterspørselen som foredragsholder.
- Antallet foredrag som avholdes varierer litt fra år til år. Men i snitt ligger det jo på sju-åtte-ni hvert år. Av og til når man eksempelvis har vært på Vestlandet, så har man jo kunnet avholde en liten miniturné med tre-fire foredrag i slengen, forklarer Aspaker.
I 2016 var det også tid for nybrottsarbeid på foredragsfronten.
- Det var jo første gang at jeg har holdt foredrag for finske hageentusiaster. Det skjedde i Vasa på sommeren. Det ble en hyggelig opplevelse. Her snakker de godt svensk Derfor ble det heller ikke noen merkbare språkproblemer her, beretter Aspaker, og utdyper:
- Det er jo veldig trivelig for meg å dra rundt på disse foredragene. Man møter jo så mange trivelige folk, og knytter også hagekontakter, sier staudeeksperten.

Ivrer for frøsåing

Campanula tridentata i Aspakers hage.

Det er også variabelt hva som er temaet for dagen når Aspaker inntar podiet.

- Noen bestiller temaet på forhånd. Det hender at hagelag eksempelvis ønsker et foredrag om latinske plantenavn eller en bestemt staudefamilie. Men som oftest dreier det seg om en kveld hvor relativt mange stauder innenfor ulike planteslekter blir gjennomgått og vist bilder av, sier Aspaker.

Temamessig er det også ulike aspekter som er viktig for Aspaker å formidle.

- Personlig er det viktig for meg å presentere ulike planter som kanskje ikke er så vanlig. I mine foredrag er det sjeldent at man finner mye som hører hjemme på sortimentslistene til de store gartnerikjedene. Så er det også viktig for meg å peke på muligheten til å så sine egne staudefrø. Det åpner horisontene for å få til mange forskjellige flerårige stauder, mener Aspaker.

Optimist

Han har også opplevd litt rockestjerne-tendenser på noen av hagemøtene han har holdt foredrag på.
- Jeg husker spesielt et foredrag som jeg hadde på Sola for noen år siden. Da var det omtrent kul på veggene i lokalet. Det var også en journalist for å dekke dette hagemøtet. Jeg husker jo at det var såvidt at hun klarte å få plass innenfor døra. Noen måtte også snu i døra, sier Aspaker om møtet som samlet snaut 150 tilhørere.
Og hva angår framtida så er han ganske optimistisk.
- Det har skjedd en endring i massen av tilhørere de siste årene. Tidligere var det stort sett eldre mennesker som kom på møtene. Nå har stadig flere unge tilhørere møtt opp og blitt interesserte i stauder. Det er gledelig, sier Aspaker.

ENTUSIAST: Dan Abelin (46) har en stor interesse for stauder, og har klart å samle en rekke ulike sorter i sin lille rabatt på rundt 20 kvadratmeter. - Det gir meg mye å følge syklusen i planteverdenen gjennom året, sier Abelin. Foto: privat

Entusiast med begrenset bedplass

- Jeg har klart å stappe mye rart ned i min lille rabatt.

BLÅVEIS: Hepatica transylvanica

Dan Abelin er ikke redd for å karakterisere seg selv som en planteentusiast. Tidlig fikk han interessen for planter i naturen. Men det er ikke så alt for mange år siden at han virkelig fikk smaken på livet som hageentusiast hjemme i den sydsvenske universitetsbyen Lund i Skåne.
- For noen år siden startet den store interessen for staudene for min egen del. Hvordan det egentlig gikk til at plantene - og da spesielt staudene - har fått en stadig større plass i mitt liv, har jeg vel ikke helt oversikt over. Men da barna mine ble stadig større, har jeg fått litt bedre tid, sier den 46-årige hageentusiasten.
Når det kommer til egen hage, så er den plassmessig begrenset. Likevel har Abelin klart å trylle på få kvadratmeter.
- Jeg og min kone kjøpte oss en leilighet, hvor det var et begrenset område med mark som ikke var utnyttet. På den lille flekken hentet jeg inn godkjennelse for å plante for noen år tilbake, og okkuperte så den med mine stauder. Her gikk jeg i gang med å lage min egen lille rabatt. Derfor er dette en bedet kanskje ikke større enn 20 kvadratmeter. Likevel har jeg klart å fylle det opp med mye spennende, sier Abelin og ramser blant annet opp planter som Beesia, Podophyllum, Arisaema, Hepatica og Hosta - for å nevne noen.
- Dessuten elsker jeg jo å lese om de ulike plantesortene. Jeg kan vel trygt omtales som en plantenerd. Og det er faktisk noen stykker av oss, sier Abelin.

Mange vårgleder

SNØKLOKKER: Galanthus nivalis "Galatea"

Da 46-åringen fra Lund blir spurt om hva som er hans favoritter i blomsterbedet, er han raskt ute med
å svare.
- For meg er det galanthus eller snøklokker som står fram som den aller største lidenskapen. Her dreier det seg om en av vårens første blomstrer som kommer opp. Og for meg er disse absolutt spesielle i min rabatt, mener Abelin.
Det siste innkjøpet på fronten for Abelin skjedde da han - som en del av Sällskapet Trädgårdsamatörernas reisefølge - fant en skikkelig godbit under besøket hos det store danske gartneriet Spiren på Sjællands vestkyst.
- I tillegg til juleroser, fant jeg en galanthus-hybrid som var riktig lekker. For hybriden "Godfrey Owen" er spesiell i mine øyne. I motsetning til de vanlige snøklokkene, så har denne hybriden et dobbelt sett med både ytre og indre kronblader. Den er en eksklusiv sak, sier Abelin. Han måtte ut med snaue 400 kroner for den relativt sjeldne løkplanten, sier Abelin.
- Generelt så kan man vel trygt si at vår forening av hagefolk ble kvitt veldig mye penger på denne turen, humrer Abelin.
Han har også fått gleden av å være i gang med hagesesongen.
- Snøklokker og Eranthis har allerede kommet opp av jorda. Vi har hatt en unormalt
mild vinter her nede som gjør sitt til at våren starter tidlig her nede i år, sier Abelin.

Botanisk hagevenn

TULIPANTRE: Nærbilde av Liriodendron tulipifera i den
botaniske hagen i Lund.

Men det er ikke bare i sin egen rabatt som 46-åringen har et spesielt forhold til. Det gjelder også for en annen stolthet i den mellomstore svenske universitetsbyen.

- Jeg jobber i et forlag like ved byens botaniske hage. Ved lunsjtider kjøper jeg suppe og inntar den i vår botaniske hage. Det er en fast tradisjon som jeg gjennomfører 200 dager i året. Byens botaniske hage er akkurat passe stor. Man rekker å spasere i gjennom den på en lunsj. Samtidig er mitt inntrykk at byens innbyggere setter stor pris på sin botaniske hage. Den er naturlig nok ikke like spektakulær som den botaniske hagen i Göteborg. For den holder verdensklasse, mener Abelin, før han utdyper:

- Denne hagen har absolutt sin sjarm. Den har stått her i rundt 150 år, og har blant annet en rekke gamle og staselige trær som er flotte. Blant annet finnes det et spektakulært tulipantre i hagen som er over 100 år gammelt. Så har den også et program som skal lære barn om ulike planter.

Hageentusiasten har også et verv i den botaniske hagens venneforening.

- Jeg var med på å etablere venneforeningen, og ser på det som en viktig støttefunksjon til den botaniske hagen i byen. Etter at foreningen ble startet opp for noen år tilbake, står vi i dag med flere hundre medlemmer. Venneforeninger er etter min mening et viktig tilskudd til de botaniske hagene. Et eksempel på det er at vi nylig har bidratt til innkjøp av nye eiketrær til hagen, sier Abelin.

Fakta

Navn: Dan Abelin

Alder: 46
Favorittplante: Galanthus - alle mulige typer fascinerer meg.
Aktuell: Svensk hageentusiast som arbeider engasjert i flere ulike foreninger for hageentusiaster.

SPESIELT: Tony Pedersen har skapt en helt spesiell hage etter at han
flyttet til Fyllingsdalen i år 2000. Nå er hans hage spekket med
eksotiske godbiter. Foto: privat

Eksotisk hagebonanza

- Jeg er jo blant dem som er stor tilhenger av global oppvarming.

Tony Pedersen humrer litt over at den påstått menneskeskapte klimaendringen som man har vært vitne til de seneste årene har sørget for at forholdene for å dyrke eksotiske planter utendørs faktisk har blitt bedre i Fyllingsdalen de seneste årene.

- At jorda blir varmere er jo et kjempepluss for meg. Jeg kan jo huske de kalde vintrene som vi hadde tilbake i min ungdom, sier 50-åringen.

For det er på langt nær noen ordinær hage som Pedersen har skapt på sin halvannen mål store eiendom.

- Da jeg og min eks-mann bestemte oss for å kjøpe huset tilbake i år 2000 var det stort sett bare vilniss her. Siden den gangen har det vært veldig mye steinbæring i Fyllingsdalen, sier Pedersen.

Fengslet av Yucca

Yucca filamentosa

Pedersen har alltid hatt interessen for planter. Samtidig har han ikke hatt all verdens plass å utfolde seg på før han kjøpte seg en bolig i Fyllingsdalen.

- Blomsterkassene har alltid vært fulle hos meg. Men jeg hadde ikke muligheten for å utfolde meg før vi kjøpte dette huset. Det var også da interessen for eksotiske planter startet for alvor, sier Pedersen'

En tur i det lokale gartneriet ble det som virkelig startet opp den tropiske interessen for hageentusiasten.

- Jeg fikk øye på en Yucca som sto i en vanlig utendørs potte. Jeg lurte veldig på hva dette var for noe, og endte opp med å kjøpe planten. Denne planten var spiren til det hele. Den var hva som trigget det hele, sier Pedersen.

Siden den gangen har det skjedd ting med eiendommen. Det opprinnelige villnisset ble gradvis erstattet med opparbeidede bed og en mengde stein som er båret inn i hagen. I dag er han i besittelse av en jungelhage som foruten en rekke yuccapalmer blant annet inneholder tropiske planter som palmer, kaktuser og sukkulenter.

- Jeg har jo kjøpt planter med plantesertifikater fra eksotiske gartnerier i Tyskland, England og Nederland. Ved en anledning kjørte til og med jeg og min eks-mann varebil ned til Brighton i Sør-England for å fylle den opp med eksotiske planter, sier Pedersen.

Varmeelskende

Eucomis bicolor.

Han legger ikke skjul på at denne formen for hagearbeid er både krevende og arbeidssom.
- De tropiske plantene liker ikke nedbør og vintervann. Samtidig er de også varmeelskende, og er vant til en varmere sommer enn hva vi opplever. Derfor er det også lurt å gjøre noen ekstratiltak for plantenes del.Noen planter får bli med inn i drivhuset på vinterstid. Sukkulentene mine har fått overbygd tak for unngå mye nedbør, sier Pedersen.

50-åringen understreker også at denne formen for hagedyrking krever mye i forhold til eksempelvis en staudehage.

- Man er nødt til å hele tiden være oppdatert på værmeldinger og temperaturer. Så er det også slik at noe må inn i drivhus mens andre ting krever dekke. Drivhuset mitt på 32 kvadratmeter er stort sett smekkfullt til enhver tid. Dette er snakk om en kontinuerlig jobb hele tida, sier Pedersen.

Til topps i konkurranse

Parti fra Tony Pedersens hage i Fyllingsdalen

Da Bergens Tidende skulle kåre byens fineste hage i 2015, var Pedersens tropiske oase foreslått som en av kandidatene. Da avstemningen var historie, viste det seg at bergenseren i Fyllingsdalen stakk av med seieren.

- Premien var på 10.000 kroner. Jeg kan love deg at disse pengene fikk fart på seg. Det ble en ekstra handletur på gartneriet, erindrer Pedersen.

- Hvordan tror du at framtida ser ut for deg og din hage?

- Jeg kommer nok til å holde på med denne formen for hage så lenge jeg ellers har helse til det. For dette brenner jeg virkelig for. Dessuten vokser nok en eksotisk hage litt saktere enn hva som er tilfellet med en vanlig norsk hage. Derfor har jeg veldig lyst til å se at palmene mine skal vokse seg større. Dessuten har jeg et motto om at lidenskap ikke kjenner noen begrensninger. Det reflekteres nok på hagen og den tette beplantningen her, sier Pedersen.

Fakta

Navn: Tony Pedersen
Alder: 50
Favorittplante: Ulike Yucca- og kaktusarter er best. Ørkenplanter er fascinerende.
Aktuell: En av Norges fremste hageentusiaster innenfor eksotiske planter.

STAUDESAMLER: Karl Kristensen og Gunda Kristensen er definitivt en av Skandinavias største staudesamlere med sine 10.000 planter fordelt på to mål hage i Snedsted utenfor Thisted. Foto: privat

Staudesjefen er fascinert av trebladene

Han hadde ingen interesse for stauder før han møtte sin kone. Nå kan Karl Kristensen stå sammen med sin kone Gunda og se på en hage som inneholder 10.000 planter.

FRODIG: Parti fra hagen i Snedsted.

57-åringen har sammen med sin kone opparbeidet seg en av Skandinavias mest betydelige staudehager i den lille byen Snedsted noen minutters kjøring sør for Thisted nordvest i Danmark.
Med tiden har hagen til Kristensen og hans kone blitt en av de mest spesielle samlerhagene i landet. Det har flere tiår med lidenskapelig plantesamling sørget for. Men for Kristensen begynte det hele på null.

- Det startet jo med litt blomster ute i hagen. Så har interessen utviklet seg i stadig større grad. Så kom jeg også i kontakt med andre personer som samlet på planter. Derfra har interessen bare vokst og vokst, sier Kristensen.
Det har også allmennheten fått med seg. Derfor har ekteparet Kristensen også godt med besøk i løpet av hagesesongen.
- Vi opplever at det er ganske mange som kommer for å besøke vår to mål store hage. Årlig mottar vi henvendelser fra hageentusiaster fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland - bare for å nevne noen av de som setter kursen hit, forklarer Kristensen.

Trillium-tilhenger

TRILLIUM: Trillium grandiflorum er Karl Kristensen favoritt.

57-åringen legger ikke skjul på at det er mange ulike sorter av stauder som fascinerer han.
- I antall regner jeg med at det finnes rundt 10.000 planter i hagen. Så er det naturlig nok ikke like mange ulike sorter. Men interessen for de ulike staudesortene er stor, sier Kristensen.

Han ramser blant annet opp plantefamilier som Adonis, Primula, Hosta og Helleborus som noen av mange ulike plantefamilier som har fenget han i perioder av sine 30 år som hageeier.

- Men for de fleste plantene har dette egentlig vært en interesse som har stått på for fullt i perioder, for så å avløses av en annen familie. Men for Trillium er det annerledes. Det er en plantefamilie som har fascinert meg gjennom tre tiår. Og den er fortsatt en plante hvor interessen har vært stor gjennom store deler av min tid som hobbygartner. Dette er nok min favorittfamilie blant staudene, sier Kristensen.

For å trekke fram stauden som han holder høyest, trenger han ikke å lete i avdelingen for hans mest sjeldne arter eller hybrider.

- Den absolutte favoritten er nok Trillium grandiflorum. Det er en art som finnes ute i naturen og som er vakker. Det er nødvendigvis ikke slik at en plante må være veldig sjelden for å faktisk bli anerkjent, mener hageentusiasten.

Selv om han og kona Gunda Kristensen begge er store hageentusiaster, er det helt andre deler av spekteret som fenger henne.

- Hun driver mye med Hepatica, og driver mye med krysningsarbeid med Hepatica nobilis. Men uansett om vi tiltrekkes av forskjellige deler av staudene, er det fantastisk å kunne dele hobbyen med hverandre, sier Kristensen.

- Slapper av

BLÅVEIS: Hepatica nobilis "Blue Berry"

Han mener også at det å kunne dele sin store lidenskap med sin kone er av stor betydning.

- Vi snakker veldig mye sammen om ulike planter. Så drar vi også på turer sammen for å se på planter. I tillegg er det jo heller ikke til å komme i fra at man er nødt til å legge ned litt økonomi i hageprosjektet. Når man da har en kone som deler interessen, så tror jeg at det er lettere å få forståelse for at man må bruke en del penger på dette, sier Kristensen.

- Dere har en av Skandinavias mest velfylte staudehager. Hvor kjøper man nye planter hen?

- Det er ikke vanskelig. Det finnes jo en rekke planteskoler på nettet. Det er ennå et utall av planter som man ikke har gått til anskaffelse av. Personlig har jeg kjøpt mange i England, Tyskland, Skottland og Danmark. Samtidig liker jeg også godt å ale opp planter fra frø, sier mannen med tre drivhus knyttet til sin egen hage.
- Hva tilfører hageinteressen deg?
- Jeg kjenner at jeg slapper av når jeg er i hagen. Men jeg har også fått mange venner gjennom planteinteressen. For meg tilfører det veldig mye glede inn i hverdagen. Jeg brenner for interessen, og kjenner at dette er noe som jeg skal holde på med i mange år framover. Men hagen blir nok ikke utvidet mer enn den er nå. For framover vil det sikkert bli stadig tyngre å holde hagen ved like. Man blir jo ikke yngre, sier Kristensen.

FAKTA

Navn: Karl Kristensen
Alder: 57
Favorittplante: Trillium grandiflorum.
Aktuell: Har opparbeidet en av Skandinavias største private staudesamlinger sammen med sin kone i Snedsted ved Thisted.

FUCHSIA: Kenneth Stensrud fikk smaken på Fuchsia da han oppdaget planten i bibliotekbøker i de tidlige tenårene. Siden har det bugnet i krukkene hos Stensrud på Skoppum utenfor Horten. Foto: privat

Med sansen for det bugnende

Kenneth Stensrud fant tidlig ut hva som var hans spesielle greie i planteriket. Derfor har han vært sentral i Norsk Fuchsia Selskap de siste 32 årene.

Fuchsia "Maxima"

Det er nemlig planteslekten, som i hovedsak har sitt opprinnelige opphav fra mellom- og Sør-Amerika, som er den Horten-bosatte 52-åringens store lidenskap. Selv om han også har blitt bitt av hagegalskapen også innenfor andre fronter, så er det altså Fuchsiaene som har stukket av med brorparten.

- Interessen for dette planteslaget slo tidlig inn hos meg. Oppdagelsen av dette planteslaget gjorde jeg for alvor da jeg var 12-13 år. Da ble en bibliotekbok med Fuchsia som hovedtema. Der fant jeg bilder av planteslaget som jeg aldri hadde sett før. Det var også her at jeg oppdaget at det dreide seg om mer enn bare røde og hvite blomster, sier Stensrud, som da sakte men sikkert startet opp med sin samling av planteslekten.

Eksotisk i krukkene

Fuchsia "Windhapper"

Stadig flere arter og hybrider av Fuchsia fant veien til Stensruds drivhus. For hans del var det nemlig en rekke ulike kvaliteter med disse plantene som fenget i stadig større grad.

- Denne planteslekta finnes jo i veldig mange ulike varianter. Det er snakk om opprette, hengende eller halvt hengende planter. Så har man også blomsten, som finnes i utallige ulike fargekombinasjoner. Det dreier seg om alt fra enkle blomster til halvfylte og fylte blomster, forklarer Stensrud.

Han understreker også at det er mange amatørgartneres fortjeneste at utvalget på området mildt sagt er bredt.

- I Mellom-Amerika, Sør-Amerika og på New Zealand finnes det til sammen 150 såkalte villarter. Samtidig finnes det mellom 10.000 og 15.000 registrerte hybrider som er skapt med gartneres hjelp. Det regnes også med at det finnes et omtrent like stort antall av hybrider som ikke er registrert, sier Stensrud.

Voldsom hybridisering

Fuchsia boliviana

- Hva er dine tanker rundt denne voldsomme hybridiseringen på verdensbasis?

- Jeg har hybridisert litt selv, og har fått fram tre ulike hybrider som er å få i salg hos gartnerier her til lands. Likevel må jeg si at det har tatt litt av. Skal man få fram nye hybrider, så bør det jo være for å tilføre noe nytt som ikke finnes til det eksisterende bildet, sier Stensrud.

Skal man derimot frøformere fuchsia, er teknikken ganske så lik en annen mellomamerikaner.

- Da gjør man akkurat som når man sår tomater. Man lar frøene fuchsia-bærene stå på kjøkkenet til det er passe ulekkert og halvt råtnende. Så tar man ut frøene, som da er klar til såing, forklarer den gartnerutdannede Horten-mannen.

- Hvorfor bør folk flest finne veien til fuchsia-krukkene?

- Den har jo et spesielt uttrykk. Så er jo også dette plantene for de utålmodige. Det er ikke mange planter som kan stikke en liten stikling i jorda i februar, for så å ha en fullt ferdig og blomstrende plante i juni, sier Stensrud.

Foreningsliv og sosiale media

I Norge finnes det mange tilhengere av Fuchsia-slekten. Faktisk så mange at de startet sitt eget forbund på midten av 1980-tallet.

- Norsk Fuchsia Forbund ble stiftet i mai 1985. I desember samme år registrerte jeg meg som medlem. Her avholdes det medlemsmøter med jevne mellomrom. Her får man møtt likesinnede, og byttet planter og stiklinger, forklarer Stensrud om foreningen som har variert i størrelse. På toppen var 1.500 medlemmer knyttet til foreningen. Nå har medlemsmassen krympet tilbake til 500 stykker.

- Utviklingen er jo litt som i de fleste andre foreninger. Samtidig går jo utviklingen på sosiale media i andre retningen, sier Stensrud.

Han er en av tre moderatorer bak Facebook-gruppen "Fuchsia". Den har per dags dato rundt 1.700 medlemmer.

- Dette har blitt en fin måte å nå ut til folket med vår interesse på. Likevel har jeg et delt forhold til trenden. For med framveksten av de sosiale mediene, sitter mange foran pc-skjermen, mobilen eller nettbrettet i stedet for å faktisk dra ut for å møte folk. Det mener jeg er betenkelig, sier Stensrud.

Fakta

Navn: Kenneth Stensrud
Alder: 52
Favorittplante: Fuchsia "Windhapper". Den vokser fort, er hengende og blomstrer rikt.
Aktuell: En av Norges mest sentrale i Norsk Fuchsia Selskap gjennom en mannsalder.

DRØM: Tommy Tønsberg sa i fra seg en sikker tilværelse for å følge drømmen og
starte sin egen planteskole. Fire år senere er han glad for at han valgte det usikre
foran det sikre og startet opp Garden Living. Foto: privat

- Angrer ikke på at drømmen ble fulgt

Jeffersonia dubia

- Jobb er så mye mer enn bare penger.

Det sier Tommy Tønsberg (36) etter at han tok et betydelig valg for fire år siden. Da valgte han å forlate jobben som redaktør i fagbladet Norsk Hage Tidend. I stedet skulle han og partneren Kenneth Ingebretsen realisere drømmen om å starte sin egen planteskole.
- Oppstarten av Garden Living i 2013 var jo helt upløyd mark for vår del. Vi hoppet jo inn i dette uten å helt kjenne til hvor vi gikk hen. Tidligere hadde vi ikke gjort annet enn å lage noen stauder til markeder på Østlandet. Ellers var dette helt nytt for oss, erindrer Tønsberg om den spede begynnelsen tilbake i 2013.
- Timingen ble veldig riktig for oss da. Skulle vi ta det store hoppet og lage noe på egen hånd, så var det nå det skulle skje, erindrer Tønsberg.

Erfaringer

Lamprocapnos spectabilis
I dag kan Tønsberg se tilbake på fire års drift med sin planteskole. Det har blitt fire år som har skapt et solid fundament for sin egen virksomhet i Holter i Nannestad.
- I oppstartsfasen var det en del tunge løft. Det krever en god porsjon med fysisk arbeid å klargjøre større områder for planteskoledrift. Så har vi også fått oppleve at dette er sesongarbeid. En av de største utfordringene ved å drive planteskole er jo at frosten på høstene avgjør vår sesongslutt. Når frosten kommer er det som regel fire måneder med avbrekk fra planteskolevirksomheten. Derfor er det alltid hektisk aktivitet hos oss fram imot sesongslutt, sier Tønsberg.
Han understreker også at planteskoledriften har blitt litt annerledes enn duoen hadde tenkt seg i startfasen.
- Da var vi veldig klare på at vi skulle ha et betydelig antall av ulike, sjeldne staudesorter. Og vi har også etablert oss med et moderat antall av ulike sjeldne stauder. Likevel har vi vært nødt til å korrigere kursen etter hvert. For mens en og annen tar med seg stauder som et fåtall har, kjøper de aller fleste vanlige folk Løytnantshjerter. Den økonomiske siden av driften viste da at vi var nødt til å også tilby plantene som appellerte til massene. Dette ble en skikkelig øyeåpner for oss, sier Tønsberg.

Viktig kunnskap

Lathyrus vernus med Euphorbia cyparissias "Fen's Ruby"
Han har også notert seg at framtida for mange planteskoler innenlands ser dyster ut. Det er en trend som også han mener gir grunn til bekymring.
- Man kan vel sammenligne det med å kun ha Rema-butikker å handle dagligvarer på. Det hadde blitt kjedelig i lengden. Med en drastisk reduksjon av planteskoler vil gjøre noe med mangfoldet av planter som kan tilbys på det norske markedet. Store hagekjeder selger sine planter ut fra et standardsortiment. I tillegg sitter drivere av planteskoler på mye kunnskap som naturligvis vil gå tapt om disse institusjonene forsvinner i framtida.
- Hvor fornøyd er du med valget om å starte planteskole i dag?
Geranium machrorhizum
- Jeg angrer overhodet ikke på det. Det er riktignok flere bekker små - som å holde foredrag og å skrive hagebøker - som til sammen sørger for at man ender opp med en inntekt som man klarer seg på. Men man har jo en lidenskap for plantene. Samtidig har mann også klart å skape noe eget. Og man får bruke hverdagen til å gjøre det som man trives aller best med. Personlig elsker jeg å formere opp planter gjennom frøformering eller via stiklinger. Så er det også et håp fra vår side å kunne være med på å inspirere folk til hvordan de ønsker å skape sin hage på hjemmebane. Så håper jeg også på at folk flest skal tørre å prøve mye forskjellig på plantefronten. For mulighetene er mange, også i Norge, sier Tønsberg.

PLANTEENTUSIAST: Kinesiske Yijia Wang har hatt planteinteressen siden har var fire år gammel. Han har ett av verden rikeste områder for flora som sin hjemmebane. Foto: privat

Ekspert midt i smørøyet

Få har så mange muligheter like utenfor stuedøra som staudeeksperten Yijia Wang (39).

Cypripedium franchetii

For det er i sannhet et ganske så vanvittig økosystem som utgjør den Kinesiske 39-åringens boltreplass. For Tibet - regionen nordvest i landet - kan by på det aller meste av hva man kan forvente av flora.

- Regionen huser et fantastisk komplekst økosystem. Jeg prøver å bruke så mye tid som mulig i Tibet. Området har en fantastisk variasjon og byr på et utall av særegne plantearter. Her finner man et nærmest tropisk klima med regnskog i lavlandet. Så har man en helt annen type flora i dalsidene og oppe i de høye fjellene. Her kan man også kan finne en stor variasjon av stauder og alpine vekster. Dette er planter som også er dyrkbare i land som Norge, sier den 39-årige kineseren.

Tidlig krøket

For Wang var interessen for ulike planter noe som dukket opp allerede fra barnsben av. Der startet kimen for det som etter hvert skulle bli hans levebrød.

- Allerede i 3-4-årsalderen oppdaget jeg at fascinasjonen for planter var litt utenom det vanlige. Med årene har den bare blitt sterkere. Jeg er veldig godt fornøyd med at jeg har denne fascinasjonen, og elsker å bruke tida på å stelle med plantene. Dette er fantastiske organismer, sier Wang.
Hans virksomhet har blitt delt i to. Det gjør han fordi han ønsker å ivareta flest mulig planteslag.
- Jeg har to gartnerier av frimerkestørrelse som går under paraplyen CANursery (China Alpine Nursery). Det ene er lokalisert utenfor Beijing, 300 meter over havet, mens det andre er plassert på 800 meters høyde, forklarer Wang. Samtidig bruker han mye tid i det tibetanske høyfjellet. Mye av hans planter stammer herfra.
Gartneren legger heller ikke skjul på at det er utfordringer knyttet opp imot naturen i landet som har opplevd en voldsom økonomisk vekst.
- Av og til tenker jeg at mennesker er som jordas kreftceller. Naturen blir ødelagt til fordel for utbygging, økonomisk utvikling og at folk skal få en bedre levestandard. Stadig mer natur blir ofret til fordel for dette. Det representerer en utfordring her i landet, sier Wang.

Orkidé er en favoritt

Aquilegia escalcarata

For 39-åringen er det viktig å påpeke at det er vanskelig å plukke ut en spesiell favoritt blant alle de spesielle plantene som han har med å gjøre. Likevel er det enkelte planteslekter som virkelig står han nær.

- Favoritter er vanskelig å plukke ut. Men jeg har nok et spesielt forhold til orkideer. Som 12-åring fikk jeg for første gang se bilder av disse blomstene. Phalaenopsis-slekten og cypripedium-familien har mye som er slående vakkert. De er veldig fascinerende i mine øyne, sier Wang.

- Hvordan ser du på din gartnerivirksomhet i framtida?

- Jeg håper jo på å få fram så mange planter som mulig, og håper at de skal trives i mine drivhus. Så satser jeg jo også på at forretningene går bra, slik at jeg får oppleve andre deler av verden. Min erfaring er at kinesere har begynt å få sansen for spesielle blomster, sier Wang.
- Så er jeg også stor tilhenger av å male blomster. Det vil jeg også bruke en god del tid på i framtida, sier Wang.

Dette avslutter i utgangspunktet bloggsesongen, siden snølaget begynner å trekke seg tilbake fra hagen i Harstad. Ny bloggsesong vil starte igjen på høstparten.

Fakta

Navn: Yijia Wang

Alder: 39.

Favorittplanter: Vanskelig å plukke ut spesielle, men jeg er fascinert av orkideer som Phalaenopsis og Cypripedium.

Aktuell: Kinesisk gartneri-eier som har tibetanske planter som spesialfelt.

HOPP: Jeg hopper inn i en ny bloggsesong med å berette en egenopplevd - og pinlig - historie fra mitt egne ambisiøse hagehold. Foto: Ellisiv Markussen

Stolt eier av monocarpe planter

- Caltha hvafornoe?

MONOCARP: Meconopsis horridula blomstrer flott, og er monocarp.

Jeg husker fortsatt den første gangen jeg ble presentert for latinske blomsternavn. Jeg hadde vært på en av mine aller første plantebesøk i den formidable staudehagen til Magnar Aspaker, og skjønt
såpass her i verden at stauder var noe som jeg skulle bruke en del tid på å lage ei grei samling av hjemme i hagen. Jeg hadde fått tak i mine første blåklokker, min første blodmure og noen takløker som trivdes godt i solsteiken. Men så ble det plutselig vanskelig. Det var så vidt jeg kunne uttale navnet på min nyeste bekkeblom. For min del kunne navnelappen like godt ha stått på gresk.

MONOCARP: Saxifraga longifolia er spektakulær- men monocarp.

Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg måtte gi denne latinen en sjanse. At man fikk bruke google til man ble blå, og at man i det minste skulle lære seg et yderst fåtall av navnene på de mest kjente plantene. Som sagt så gjort. Hvert ledige sekund gikk med på å spore opp lekre siklestauder som hadde tilhold hos planteskoler rundt om i landet. Og sakte men sikkert begynte det å demre for meg. At hvitveis het anemone og blåveis hepatica. Og at det faktisk var et system i det som for kort tid siden var en uløselig labyrint av uforståelig babbel.

Så kom overgangen som jeg aldri trodde skulle komme til å skje. At det faktisk begynte å bi ganske
så komfortabelt å bruke latinen. Og at det nå plutselig var de norske navnene som ikke lenger ble husket. Og at man ved å bruke dette i samtaler med andre ble stemplet som en tulling som tok i bruk latinen bare for å fronte seg selv som en flinkis. Men det fikk man jo heller leve med, tenkte jeg For latinen hadde jo åpnet en ny liten verden for meg.

Men plantenavn var en sak, mens begreper var noe annet.

MONOCARP: Meconopsis integrifolia er et
utrolig skue - og monocarp

Jeg hadde en sedvanlig runde rundt på etter hvert godt besøkte plantesider, da jeg oppdaget at sortimentet hos en av planteskolene hadde blitt oppdatert. Nye, sjeldne meconopsiser (valmuesøstre) var blitt lagt ut for salg. Planter som jeg ikke hadde sett for salg før. Og i tillegg var de monocarpe. Jeg bare måtte ha dem. Monocarpe! Så eksklusivt og spennende!

Til min store glede jaktet jeg meg fram til stadig flere monocarpe planter hos ulike planteskoler. Jeg kjøpte gjerne en staude ekstra, bare fordi de var monocarpe. Snart hadde jeg et lite bed med en anseelig samling av staudene med denne fellesnevneren. Og når det kom hagebesøk, så var jeg raskt ute med å fronte mine monocarpe stoltheter.

Mange av disse plantene viste seg som utrolig flotte planter når de blomstret i bedet mitt. Men på
vårparten ante jeg uråd. Hvorfor sto det bare visne stubber igjen i monocarp-bedet, mens det floret så det ljomet i andre deler av hagen? Her var det noe galt. Jeg kjente plutselig et sterkt behov for å finne ut av hva monocarp-begrepet innebar.

A-ha-opplevelsen ble stor etter et kjapt google-søk. Det viste seg at begrepet betyr "dør etter blomstring". Plantene kunne holde koken i flere sesonger, så lenge ikke blomstrene meldte sin ankomst. For det var dødskysset for disse planene. Lærepengen var av det solide slaget. Samtidig fikk jeg det travelt med å ringe Sveits for å sjekke om finansene tillot erstatningsplanter der det hadde blomstret så fint i fjor. På de hyggelige hagebesøkene var favoritt-temaet fra i fjor glatt snudd ryggen til. Samtidig ble lærepengen at man lovet jeg meg selv at den latinske flora-ordboka skulle tas nærmere i ettersyn i tida framover.

DAGLIG LEDER: Vibekke Vange har hatt en lang karriere som botaniker, før hun fikk stillingen som
daglig leder i Ringve Botaniske Hage. Her har hun ledet arbeidet med å omstrukturere hagen
etter plantesystemet. Foto: Anne Cathrine Scheen

Leder for Trondheims stolthet

Interessen for botaniske hager ble vekket i Tromsø, utviklet i botanisk hage i Oslo, og nå er Vibekke Vange daglig leder for Ringve botaniske hage i Trondheim.

Den 51-årige østlendingen trives svært godt med å være daglig leder for Ringve botaniske hage. Hun trives godt med å ha det daglige ansvaret for det som er den botaniske stoltheten i Norges tredje største by.

- Men noen klimaflyktning er jeg ikke, sier Vange lett humrende.

Grunnlag fra nord

GAMLEHAGEN: Her er et parti fra Gamlehagen i Ringve
Botaniske Hage. Foto: Vibekke Vange

I Norge finnes ikke noe definert utdanningsløp mot en jobb som faglig ansvarlig for en botanisk hage. Vange studerte biologi og botanikk med et miljøperspektiv, og kom til Tromsø for å ta hovedfag på mose. Siden ble det doktorgradsstudier på eng-planter og hva som skjer når naturenger gror igjen. Dette prosjektet var knyttet til Tromsø Museum – Universitetsmuseet, som også er ansvarlig for Tromsøarktisk-alpine botaniske hage, forklarer Vange.

Hun trekker spesielt fram én person som ble viktig for at hun ble interessert i botaniske hager og fikk forståelse for viktigheten av arbeidet som botaniske hager driver.

- Jeg ble godt kjent med Brynhild Mørkved. Hun er lidenskapelig opptatt av planter som folk har brukt både til pryd og til nytte, og har samlet inn planter fra hele Nord-Norge til den samlingen som heter «Tradisjonshagen» i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage. Hun var en fantastisk inspirerende og kunnskapsrik person som jeg lærte svært mye av, sier Vange.

Etter 12 år vedTromsø Museum - fra 1996 til 2008 - gikk turen tilbake til hjembyen Oslo. Da gikk hun inn i en prosjektstilling over halvannet år, ved Universitetets botaniske hage på Tøyen.

- Mitt arbeid var knyttet til å bygge opp og formidle om samlingen "Oldemors hage",sier Vange, - et anlegg som inneholder innsamlede gamle hageplanter fra Østlandet.

Utvikling i Trondheim

Da stillingen som daglig leder i Ringve botaniske hage i Trondheimble ledig, falt valget på Vange. Hun begynte i stillingen i 2009.

OMFATTENDE: Det er gjort et stort arbeid med å restrukturere
staudehagen i Ringve Botaniske Hage. Foto: Vibekke Vange

- Hagen har blitt prioritert av Vitenskapsmuseet og NTNU i de 8 årene jeg har vært her, sier Vange. Blant annet har hagen fått et nytt produksjonsveksthus, som gir oss mye bedre forhold for planteproduksjon og vinteroverlevelse av planter.I 2013 økte antallet faste gartnerstillinger fra tre til fire, noe som har gjort at hele hagen har fått et løft.

– Det er fantastisk flinke gartnere i staben, og vi jobber hele tiden med å heve kvaliteten på plantesamlingene.

- For tiden holder vi på med et stort omleggingsarbeid, som er en ressurskrevende jobb, sier Vange før hun fortsetter å fortelle:

- Fra 1990-tallet og fremover har molekylære metodergitt oss nye redskap for å analysere slektskap i planteriket.Disse analysene har vist at tidligere oppfatninger om plantenes slektskapsforhold inneholdt noen misforståelser. Dermed må det store anlegget «Plantesystemet» i Ringve botaniske hage, legges om.Det er et ambisiøst arbeid som vil gå over 3-4 år.Å restrukturere dette anlegget betyr gravemaskinarbeid og flytting av et stort antall planter. Også busker og små trær blir flyttet med gravemaskin, så sant det lar seg gjøre.

Ellers er Vanges ambisjon at Ringve botaniske hage skal være interessant og tiltrekkende for så mange publikumsgrupper som mulig.

- Hagen skal være spennendefaglig og estetisk, samtidig som folk skal kunne komme hit også for rekreasjon. Vi håper også at hagen er en arena som bidrar til inspirasjontil egen hage. Samtidig er våre oppgaver også knyttet til forskning, undervisning og bevaring av planter, forklarer Vange. En viktig hjertesak for henne er opprettholde tilbudet til skoleelever om å komme til hagen og få gratis aktivitets- og opplevelsesbasert undervisning om planter.

Privat bedriver hun meget begrenset hagevirksomhet.

- Jeg bor sentrumsnært, og har det meste av planter ikrukker og potter. Men jeg trives veldig godt i skog og fjell. Da kikkerjeg mye og nøye på planter, avslutter botanikeren

Fakta

Navn: Vibekke Vange

Alder: 51
Favorittplante: Jeg er veldig glad i trær som blomstrer på bar kvist. Alm, magnolia og vårkornell er gode eksempler.

Aktuell: Har i en årrekke innehatt jobben som daglig leder i Ringve botaniske hage i Trondheim.

VERDENSVANT: Zdenek Zvolanek har blitt en verdensvant mann i løpet av sin mannsalder hvor han har vært en klippe for tsjekkisk botanikk. Zvolanek har satt sitt preg på en rekke botaniske hager rundt om i verden. Blant annet som her i danske Bangsbo Botaniske Hage. Foto: privat

Den tsjekkiske legenden

Zdenek Zvolaneks livsverk har ført Tsjekkia på toppen av verden i botanisk sammenheng.

LEGENDARISK: Zdenek Zvolanek

For med sin brede og altoppslukende kompetanse innenfor stauder og alpine planter har ført til at 76-åringen er en levende legende innenfor den botaniske verdenen. Han har også utdannet en rekke elever som har inntatt en sentral posisjon i den botaniske verdenen. Sammen har de satt Tsjekkia på kartet som en verdensledende nasjon innenfor stauder og alpine vekster. Spesielt de vekstene som trives aller best i sand.

Tørke gjorde utslaget

Det tok for så vidt lang tid før 76-åringen oppdaget at han hadde grønne fingrer. Det gjorde han for første gang i 1968. Da var forholdene ved familiens hjem vanskelig. Sommeren var nemlig nedbørsfattig og preget av tørke.

- Tørken slo hardt inn dette året. Vi hadde ikke vann. Likevel fikk jeg en utfordring fra moren min om å prøve å få til noe med hagen til tross for forholdene. Da startet interessen for plantene som faktisk ikke trenger noe særlig med vann, og trives under disse forholdene, forklarer Zvolanek.

Dette var starten på en lidenskap som har definert tsjekkerens liv siden den gangen.

- Fra tidlig på 70-tallet ble jeg en del av staben som arrangerte store hagemarkeder i Praha. Og i 1975 var det jeg som hadde sjefsansvaret for disse planteshowene. Der ble det blant annet lagt til rette for planteshow tre ganger i året. Det varet marked som samlet 80 salgsboder og 1.500 besøkende, sier Zvolanek.

Verdensener på sprekkbed

PEN: Daphne arbuscula "Czech Crystal".

HEDRET: I mai 2009 ble Zdenek Zvolanek hedret for sin innsats i
danske Bangsbo sammen med britiske Joyce Carruthers.

Mens de ordinære staudene var veletablert blant mange tsjekkere, fikk Zvolanek tidlig fokuset rettet imot en relativt ny gruppe av hageplanter, nemlig miniatyr-fjellplanter.

- Dette var noe nytt og spennende. Samtidig som man oppdaget at disse plantene trivdes ekstra godt i sprekker, i mer eller mindre 90 graders helling, ble det dannet en ny måte å dyrke disse plantene på i botanisk sammenheng. Teknikken kaltes for crevice gardening, eller såkalte sprekkbed, forteller Zvolanek.

Etter å ha vært sjefen i Praha - som holdt store planteshow for et tusentalls skuelystne publikummere - ble Zvolaneks teknikker innenfor denne spesielle formen for sprekkbed, ettertraktet i flere deler av verden.

- Jeg holdt etter hvert forelesninger over et langt større område enn bare internt i Tsjekkia. Og det ble noen reiser til andre deler av verden, forklarer Zvolanek.

Et synlig bevis på hans ekspertise kom også fram etter hvert. For tsjekkeren har satt sitt preg på flere botaniske hager rundt om i verden.

- Jeg har laget partier med sprekkbed i botaniske hager i Irland, i Montreal i Canada, i flere anlegg tilknyttet Rocky Mountains og i danske Bangsbo botaniske hage, beretter legenden.

Et annet element, som i sin tid sørget for å bygge hans navn opp hos hageeiere i den vestlige verden, var hans mange turer til fjellene i Romania, Tyrkia, Bulgaria og Balkan-landene

- Herfra tok jeg med meg frø fra en rekke planter som vestlige gartnere ikke hadde hørt noe om på denne tida. Derfor kunne jeg tilby unike frø, og opplevde en solid popularitet fra planteeiere i Vesten på jakt etter nye og sjeldne planter, forklarer Zvolanek.

Mangfoldig

Selv om han har laget disse partiene på besøksvisum i de ulike landene, har Zvolanek aldri flyttet fra hjemlandet.

- I 1994 overtok jeg familiehuset i landsbyen Karlik, 30 kilometer sør for Praha. Her har jeg også anlagt min egen hage, sier Zvolanek om skråningen bak huset, som har fått det passende navnet "The Beauty Slope".

Men nå - som en eldre hageentusiast - legger han ikke skjul på at han er bekymret for framtida.
- Den hagedriften som jeg har stått for er det dessverre ikke mange unge som driver på med. Derfor er jeg bekymret for om de neste generasjonen viderefører dyrking av planter i sprekkbed, sier Zvolanek.
Men tsjekkeren har gjort hva han kan for at kunnskapen om å dyrke planter på denne måten skal være lett tilgjengelig.
- I tillegg til å ha skrevet mange artikler om emnet, laget jeg i 2007 en håndbok om hvordan man går fram for å lage en sprekkbedshage. Det første opplaget ble utsolgt, men har nå kommet ut i ny utgave, sier Zvolanek.

Fakta
Navn: Zdenek Zvolanek
Alder: 76
Favorittplante: Daphne pertea er definitivt en av dem.
Aktuell: En legende som kan se tilbake på flere tiår med hovedfokus på miniatyr-fjellplanter og dyrking av planter i sprekkbed.

LIDENSKAP: Majella Larochelle (70) har hatt stauder som lidenskap store deler av livet. Spesielt gjelder det alpine vekster. Her utenfor sitt hjem sammen med kona Marjolane. Foto: privat/Majella Larochelle

Staudesamleren i nordøst

Majella Larochelle har hatt staudesamling som sin store hobby gjennom hele livet. Nå er han blant de største plantesamlerne på Canadas østkyst.

Campanula bayerniana

Det er nemlig en livsstil for 70-åringen å skape en plantesamling som holder et solid nivå. Det er nemlig høy klasse på samlingen som presenteres fra Larochelles side.

- Opp gjennom årene er det mange planter som jeg har prøvd å dyrke i min 1.000 kvadratmeter store hage. Den inneholder nå 600 ulike typer stauder som jeg har dyrket fram fra frø, eller kjøpt av andre entusiaster. Plantene har sitt opphav fra hele verden. Blant annet er planter med opphav i Andesfjellene, Kaukasus, Kina og Himalaya representert i hagen, forklarer Larochelle, som bor like utenfor Canadas hovedstad, Ottawa.

- Blant annet kjøper jeg rundt 250 ulike typer frø fra tsjekkiske frøsamlere, som jeg prøver å dyrke fram hvert eneste år, sier han.

Studerte alpine vekster

Ruellia humilis

Interessen for botanikk strekker seg langt tilbake i tid for den canadiske entusiasten. Da var det spesielt de flerårige alpine plantene som fanget hans oppmerksomhet.

- Den store interessen for akkurat denne familien av planter startet opp da jeg ble en del av staben i Montreals botaniske hage. Det skjedde i 1980. Da brukte jeg 12 år på studier av denne planteformen. Det er spesielt stauder som trives i sand som han synes er fascinerende å jobbe med.

- De plantene som hører hjemme i steinhagen er det noe spesielt med. Samtidig er sand et vekstmedium som på mange måter er lettere å håndtere. Det dreier seg om langt mindre luking enn hva som er tilfellet for dyrking i jord, sier Larochelle.

Mange jern i ilden

Penstemon arenicola

Larochelle har også flere roller som staudemann. Han er en av de få som selger planter øst for de store sjøene i det enorme landet som han bor i.

- Jeg er en av relativt få som selger overskuddsplanter fra mitt gartneri. Kundekretsen min kommer i hovedsak fra Quebec- og Ontario-regionen, sier Larochelle.

- Dette handler jo først og fremst om å dekke sine utgifter og å bygge opp et økonomisk grunnlag for å kjøpe inn nye planter og frø, sier Larochelle.

- I så måte så er det spesielt to store plantemarkeder som man bør ha med seg i denne regionen. Det ene dreier seg om vårmarkedet i Toronto. Så må man også være til stede under markedet i Montreal litt senere på året, forklarer Larochelle.

Da tar han med seg størstedelen av sine planter til to av landets storbyer.

Gentiana calycola

- Jeg har vel et sted i mellom 2.000 og 3.000 planter i krukker akkurat nå, sier Larochelle.

Han er også glad i å digitalisere sin viten om planter.

- Jeg har brukt tid på å lage en stor database. Den inneholder rundt 20.000 planter, og har vært en stor jobb. I tillegg liker jeg også å fotografere plantene. Her publiserer jeg med jevne mellomrom et hefte med plantebilder, sier Larochelle før han utdyper:

- Dette er jo en livsstil for meg.

Fakta

Navn: Majella Larochelle

Alder: 70

Favorittplante: Androsace og Lewisia har mye å by på. Av enkeltplanter holder jeg Shortia soldanelloides høyt.

Aktuell: Blant de største planteentusiastene i den østre delen av Canada.

BOBLE: Jeg skal være så ærlig at jeg gjerne skulle ha hatt denne Trillium-hybriden med på årets liste. Men bortkommen navnelapp er dessverre med på å plassere den knalltøffe planten utenfor topp 10 i år. Kom gjerne med løsningen på mysteriet. Foto: Ivar Hjelvik

Topp ti når det har kommet til år fem

Det er igjen vanskelig å velge og vrake når det er duket for topplister fra sin egen hage når 2017 for alvor beveger seg inn i sin siste fase.

Når man begynner å komme mot slutten av et år er det en god ting å se tilbake på året som har gått. Da kan man være etterpåklok og trekke ut lærdom av hvordan man har løst de ulike sakene som har dukket opp på livets vei i 2017. Så kan man stake ut kursen for det nye året, og komme med sine mantra for året som kommer, såkalte nyttårsforsetter. I mine øyne er dette fjas. Rett og slett en øvelse som hører hjemme som en selskapslek på nyttårsaften. Når champagneglassene heves kan det jo selvfølgelig passe fint å ha en tåpen aktivitet, hvor man kan skråle om at det skal bli mer trening eller mindre røyk. Men så er det da også slik at jeg selv er en dobbeltmoralist på området. For når det tikker ubønnhørlig imot kalenderbytte, synes jeg at det er råfestlig å dra fram bilder fra sommeren av godbiter som viste seg fra sin beste side i egen hage før snø- og isteppet meldte sin ankomst. Derfor er jeg ikke sein å be når minner fra sommeren igjen skal dras fram i fotoform. Så over til årets liste. I en hagesesong, hvor sensommeren i Harstads suburbia værmessig har vært bedre enn hva tilfellet var på forsommeren, har det tradisjonen tro vært mye å se på. Hvilke planter som fortjente plassen på listen i år, har vært krevende å velge ut. Tradisjonen tro.

Cremanthodium sp.

10. Cremanthodium sp.

Jeg har tidligere i disse spaltene snakket om hvordan min smak for det spesielle og sære ofte kan trumfe det smellvakre. For meg er det enda mer givende å se at det kommer ting opp av jorda som man ikke skulle tro var mulig. Og en slik plante er absolutt denne Cremanthodium-en. Etter at den nyinnkjøpte stauden blomstret i midten av august, tok jeg meg selv i å stå og betrakte denne planten i lange perioder. Steintøff sak.

9. Pulsatilla vulgaris "Papageno"
Pulsatilla vulgaris
"Papageno"

Dette er en stadig tilbakevendende blomsterslekt på topp 10-listene. Og jeg garanterer heller ikke at kubjelle-hybriden som dette er, kommer til å bli den siste fra denne familien på framtidige lister. For meg framstår kubjellene som majestetiske planter når de kommer i mai og juni. Når det kommer til denne saken, synes jeg at den har noe helt eget ved seg. "Papageno" har nemlig frynser i stedet for de hele bjellene til vanlige kubjeller. Den kommer ganske seint i blomst, men er et skue i bedet når den dukker opp. Anbefales sammen med stort sett samtlige andre kubjeller.

8. Saxifraga irvingii "Jenkinsiae"

Saxifraga irvingii
"Jenkinsiae"

Saxifraga er en planteslekt som jeg en tid trodde ikke rommet spesielt mer enn de typiske putene som sprer seg utover, før de blir brune i midten, og i mine øyne blir en relativt lite attraktiv plante. Men så oppdaget jeg derimot at det er en planteslekt som har et vanvittig mangfold å by på. Treffer man på de rette plantene eller hybridene,så har man truffet på skikkelige skatter i hagen. En av dem som jeg har fått i mitt eie i 2017 er den lille skjønnheten Saxifraga irvingii "Jenkinsiae". Den er en av flere arter og hybrider som trives veldig godt i sterkt sandblandet jord. Til tross for sin beskjedne størrelse, er dette en hybrid som er meget blomsterrik.

7. Adonis pyrenaica

Dette er den første gang at en Adonis er med på disse listene. Det er absolutt på høy tid. Her dreier det seg om en fantastisk planteslekt som har veldig mange flotte utgaver i sin familie. Blant dem er utvilsomt Adonis pyrenaica. Denne planten er en av mange flotte saker fra fjellkjeden som reprsenterer grenseområdet mellom Frankrike og Spania. Denne planten er blantde som melder sin ankomst på våren. Planten med de store gule blomstene markerer segsom en av komgene i bedet når den leverer full blomstring. Et skikkelig solskinn i bedet.

6. Anemone nemorosa "Green Fingers"

Anemone nemorosa "Green Fingers".

En kjent foredragsholder på staudefronten har en gang uttalt: "Anemoner, jeg kan snakke en hel kveld om anemoner." Og det kan man skjønne. For når det kommer til anemonene, eller hvitveisene, så er det mange aspekter som gjør uttalelsen forståelig. En ting er at dette er en planteslekt som har en lang rekke med vakre arter og hybrider. En annen er at det befinner seg utrolig mye som både er flott og annerledes i denne planteslekten. Og annerledes er absolutt Anemone nemorosa "Green Fingers". For dette gjør sitt til at planten er en av få i planteriket som har grønne støvbærere. Meget spesielt om morsomt syn.

Incarvilea mariei

5. Incarvilea mariei

Her er kanskje den staudefamilien som jeg mener er mest undervurdert i staudefamilien. For det er sjelden at det blir snakket så høyt om Incarvilea. Men det burde det absolutt gjøre. Her er det snakk om en virkelig attraktiv plante med store blomter. Og det er ikke bare Incarvilea mariei som viser seg fra en meget attraktiv side. Det gjelder også for planter som Incarvilea zhongdaniensis og Incarvilea younghusbandii. Men også mariei står fram som en absolutt ener i bedet. Basunblomsten viste seg å være et glimrende innkjøp i 2017.

Aquilegia jonesii

4. Aquilegia jonesii

Aquilegia er flotte saker. Men de er ofte store og prangende i sin framferd, og sprer seg dessuten godt. Hovedeksempeletpå nettopp dette er Aquilegia vulgaris, som fort kan betraktes som et ugress blant mange. Familien har imidlertid noen ganske få unntak. Blant dem finner man Aquilegia jonesii. Det er en eksklusiv plante som anses for å være "Aquilegiaenes Rolls Royce". Det mener jeg er en tittel som er tildelt med god grunn. Denne steinbedsplanten fortjener etter min mening all den heder som den kan få.

3. Lagotis glauca

Lagotis glauca

Nok en plante som passer perfekt inn i resonnementet om at særpreget slår knockout på det vakre. Og særpreg trenger man slett ikke å lete lenge etter når det kommer til japanske planter. For her er det uvanlige nesten vanlig. Derfor har de staudene som man klarer å fostre opp fra øyriket nord i Stillehavet (Ok da, Japanhavet) er meget attraktive i hagesammenheng. Her er Lagotis glauca etter min mening en av de aller mest attraktive. De kjøttfulle bladene på denne spesielle stauden, og den relativ lange plantestilken med mengder av små,blå blomster som avslutning, er et helt spesielt syn når den kommer opp midt på sommeren. Jeg er også spent på hvordan denne planten vil framstå/formere seg i 2018-sesongen.

2. Gentiana tibetica

Gentiana tibetica

Er det noen plantefamilier som jeg vet vil komme igjen i framtidige kåringer, så er det Gentiana. Makan til spennende og vakre planter over en bred front, skal man lete lenge etter. Og favoritten av favorittene er Gentiana tibetica. Dette er nok en relativt liten plante som ikke bugner voldsomt i mengden av stauder. Men det tar den igjen når det kommer til utseendet. For når blomstrene å denne stauden kommer, så må man bøye nesen godt med i grusbedet for å studere. En av de definitive favorittene for året.

1. Primula marginata "Napoleon"

Primula marginata "Napoleon"

Primula-familien startet utrolig dårlig hos meg. Jeg syntes egentlig ikke at det var noe spesielt med disse plantene. Strengt tatt var det nesten slik at jeg hadde tenkt å nedprioritere hele den gigantiske planteslekten i egen hage. Heldigvis var bare dette en fase for meg. Da jeg fikk øynene opp for denne plantefamilien, slo det virkelig hardt inn. Her sto plutselig lekkerbiskenene i kø, og på rekke og rad. Blant dem som virkelig sørget for et utrolig inntrykk var Primula marginata "Napoleon". Da den kom til syne i steinbedet tidlig på våren, var dette årets store opplevelse for meg. Den fantastiske blomstringen som denne planten leverte ble årets høydepunkt i hagen for min del.

DIMENSJON: For Else Tømmerbakke (64) har hageinteressen bidratt til livskvalitet i nye dimensjoner. 64-åringen fra Straumsnes i Sogn og Fjordane har fått hjelp til å takle livet med psykisk sykdom etter at hun ble introdusert for denne hobbyen. - Hagen er min antidepressiva, sier Tømmerbakke. Foto: privat

Når hagelivet betyr alt

De aller fleste entusiaster på hagefronten har livet i hagen som triviell hobby. Men for noen få betyr tilværelsen i hagen så mye mer. Bare spør Else Tømmerbakke.

STAUDER: Det har etter hvert blitt
mange planter i hagen på Amfjell.
64-åringen holder til på Straumsnes i Fjaler kommune. Stedet ligger i Dalsfjorden i Sogn og Fjordane. Det er den vakre fjorden som har besøk av kongeskipet Norge minst en gang hvert eneste år. Ryktene skal ha det til at det er Hennes Majestet Dronning Sonja som synes at fjorden er så vakker at sommeren ikke blir den samme uten et stopp her.
Men på Amfjell sitter Tømmerbakke med en dramatisk historie om en tilværelse som ikke alltid har vært like enkel.
- Situasjonen oppsto i 1989. Og den kom som et slag over natta, beretter Tømmerbakke.

Kampen mot sykdommen

For det er slik hun beskriver det. Kvinnen fra Sogn og Fjordane, som i noen år bare hadde fem minutter å gå til jobbstedet på Åsnes Skifabrikk. Men da var det stopp. Det lot seg ikke lenger gjøre å gå på jobben.
- Det bare skjedde. Jeg vet ikke hva det var, og har ikke fått noen diagnose på hva som nøyaktig feiler meg. Personlig tror jeg at det dreier seg om ME. Jeg mener at mange av kjennetegnene på denne sykdommen passer på meg, sier Tømmerbakke.
To år senere blir det også klart at det er mer enn en fysisk tilstand som sliter på Tømmerbakke.
- Jeg får også en diagnose knyttet opp til psykisk sykdom. Jeg er atypisk manisk depressiv. Man er høyt oppe og langt nede. Men jeg har samtidig ikke tegn til de handlingene som andre med sykdommen har i sin maniske periode, forklarer Tømmerbakke åpent om sitt sykdomsbilde.
Sykdomsperioden varte i rundt seks år, før sunnfjordingen ble gradvis friskere.
PEN: Lilium pyrenaicum
- Jeg sa i fra meg de 50 prosentene med uføretrygd som jeg hadde hatt i noen år, og følte meg frisk og sterk i en fireårsperiode. I 2007 fikk hun tilbakefall, og vært fysisk og psykisk syk. Siden har jeg vært 100 prosent uføretrygdet.

Selvmordstanker

64-åringen legger ikke skjul på at den psykiske sykdommen har sørget for at hun har vært langt nede i perioder av sitt liv.
- Det har vært perioder av livet mitt hvor det har vært en slags trøst for meg selv å tenke at man skal gjøre slutt på det hele innen kort tid. Det føltes smertefullt å leve, sier Tømmerbakke, før hun utdyper:
- Men jeg følte samtidig at jeg hadde et godt liv sammen med venner og familie. Det viser jo bare at sykdommen fører med seg, nødvendigvis ikke kan forklares i en logisk sammenheng, påpeker Tømmerbakke.
- Men i stedet for å handle, ba jeg om hjelp fra min nærmeste familie og min egen fastlege, sier Tømmerbakke.

Ny verden

FAVORITT: Meconopsis baileyii
Men så skjer det plutselig noe som skal få stor betydning for Tømmerbakkes liv. I 2009 anskaffer hun seg sitt eget drivhus. Da skjedde det noe med 64-åringen fra Fjaler.
- Jeg har alltid hatt en interesse for planter. I mine barndomsår dreide dette seg Men jeg hadde egentlig ikke noe spesielt forhold til ulike planter før jeg kjøpte drivhuset. Alt jeg visste var at jeg skulle ha noen tomatplanter her, sier Tømmerbakke.
Da vokste plutselig interessen for de ulike staudene fram. Spesielt ble hun hektet på å få de fram fra frø.
- Frøene er nesten det mest spennende med hele hageholdet. Jeg er med i flere frøklubber og sår en rekke ulike frøtyper. For meg er det en ting å oppleve at våren kommer og hagen starter å blomstre. Men derimot synes jeg det er vel så spennende med høsten, når det er klart hvilke stauder som setter frø, sier Tømmerbakke.

Positiv livsendring

Det viktigste er likevel at interessen har bidratt til et nytt liv for Tømmerbakke.
- Hagelivet er min antidepressiva. Når man sår, vasker potter eller holder på i hagen,så blir jeg rolig. I tillegg bøter det på den psykiske sykdommen og det faktumet at den bidrar til at jeg isolerer meg. Jeg går ikke på besøk i bygda, og er ikke særlig god på småprat. Men at folk kommer på hagebesøk hjemme hos meg er virkelig koselig, sier Tømmerbakke, før hun utdyper:
- Hageinteressen har endret livet mitt.
- Hvordan ser du på framtida med hagedriften?
- Jeg er positiv. Den største utfordringen er nok min fysiske form. Likevel er hageinteressen med på at man plutselig går noen tusen skritt per dag. Det er med andre ord med på å holde meg i form, både fysisk og psykisk, sier Tømmerbakke.

Fakta
Navn: Else Tømmerbakke
Alder: 64
Favorittplante: Meconopsis baileyii er fantastisk med sine gigantiske blå blomster.
Aktuell: Staudeentusiast som har fått livet sitt endret av hageinteressen.

FOTSPOR: Heidi Sivertzen-Oksmo hadde store sko å fylle når hun og hennes mannskap skulle følge opp med nyskapende Hage-TV etter "Grønn Galskap". Det var en utfordring som de greide med glans. Foto: NRK

Leverandør av nyskapende Hage-TV

- Å vente på reaksjonene etter første program var som å få resultatet på en eksamen.

Det sier Heidi Sivertzen-Oksmo om tv-konseptet "Hagen Min". Jobben med å hoppe etter Wirkola kan godt brukes om utfordringen som den NRK-ansatte journalisten fra Fredrikstad skulle bidra til. For etter at "Grønn Glede" hadde vært premissleverandør for hage-TV i 13 sesonger, var det duket for forandring. Nordens mest sette hageprogram var historie. Nå skulle man fortsette hagesuksessen som forgjengeren leverte gjennom sine mange år som som premissleverandør. Samtidig skulle Sivertzen- Oksmo, kollega Camilla Næss og resten av teamet levere noe som var nyskapende og spennende for kresne tv-seere.
- Vi var jo nødt til å finne på noe annet, og var en av flere redaksjoner som kom med forslag for hvordan de ville løse utfordringen for framtida. Flere workshopper ble sjøsatt. Så ble det vår lille redaksjon som fikk jobben med å lage kanalens nye serie av hageprogram, forklarer programlederen, som er bosatt på Kråkerøy utenfor Fredrikstad.

- Fordoblet kunnskapen

Malva moschata
Veien videre for hageprogrammet skulle gå i en annen retning enn sin forgjenger på kanalen. I stedet for å fokusere på ulike prosjekt, og utføringen av dem, ble hagene, hageeierne og de ulike hagenes utvikling gjennom årstidene et viktig tema for programmet.
- Vi ønsket å lage et hageprogram som i tillegg til å bli kjent med hageeierne, følger deres virke i gjennom årstidene, sier Sivertzen-Oksmo.
Den relativt lille redaksjonen, som skal skape hageglede gjennom TV-ruta, har nedlagt en stor jobb for å komme i mål med prosjektet. For da det var duket for premiere tidlig på sommeren i 2017, kunne hun og kollega Ness presentere ti episoder fra ulike hager rundt omkring i landet. I tillegg medvirket gartneren Steinar Johansen, kokken DagTjernsland og snekkeren Stine Bjørnstad til programmet. Da jobben var gjort, kunne Sivertzen-Oksmo se tilbake på en sesong, hvor de har fulgt ti hageeiere gjennom en hel hagesesong.
- Dette har vært en blanding i mellom en en magisk reise og knallhard jobbing. Det er en slitsom dyst, men også en utrolig morsom jobb, sier Sivertzen-Oksmo.

Solide seertall

Coabea scandens
Da programserien var klar for å vises til det norske folk, la ikke Sivertzen -Oksmo skjul på at det var en redaksjon i høyspenning som ventet på tilbakemeldinger fra kresne, hageinteresserte tv-seere.
- Da var det også godt å få respons på at jobben som vi nedla fikk jevnt over gode tilbakemeldinger. Selvfølgelig var det også noen som savnet Grønn Glede. Men vi hadde funnet på noe som var annerledes. Og uten de store budsjettene klarte vi å komme med en ny innfallsvinkel på denne formen for underholdning. Det er vi veldiggodt fornøyd med, mener Sivertzen-Oksmo.
Den gode responsen har gjort sitt til at denne hageserien er moden for å ta steget ut over landegrensene.
- Vår første sesong skal nå vises i Sverige og på Island. Så er vi rett om hjørnet med neste sesong i Norge. Hele sesong to er i klippinga nå. Så er vi spente på hvordan den neste sesongen vil bli mottatt, sier Sivertzen-Oksmo.
Hun legger til at programmet må ha noen hemmeligheter inn imot årets tv-sesong. Likevel letter den 44-årige programlederen litt på sløret før det som kommer.
- I sesong to vil vi følge hager over større deler av landet enn hva som var tilfellet i første sesong. Blant annet skal vi følge et par nordnorske hager den kommende våren. For oss er det viktig for oss å inkludere hager fra hele landet i vårt hageprogram, sier Sivertzen-Oksmo.

Fakta
Navn: Heidi Sivertzen-Oksmo
Alder: 44
Favorittplante: Klokkeranke og syrinhortensia. Begge disse to plantene bidrar med lang blomstring hele sesongen.
Aktuell: Programleder for NRKs hageprogram, "Hagen Min".

JUBILEUM: Fem og et halvt år etter at det første blogginnlegget ble skrevet, hadde jeg nådd 100 innlegg i "Grønn Galskap - Gærn Grønnskap". Håpet er at det skal være grunnlag for å fortelle flere historier fra hagene og den botaniske verdenen. Foto: Erle Markussen Hjelvik

Ohoi, det smeller fra loft til kjeller

- Det er jo noe som mangler hos bloggerne blant de hageglade.

Jeg husker godt denne halvveis irriterte meldingen som i sin tid ble sendt avgårde til en likesinnet på hageforumet Hagegal. Da følte jeg at jeg omtrent hadde vasset til knes i hageblogger som alle formidlet den samme historien i innlegg etter innlegg. I veldig mange tilfeller var bloggene en studie i fasadebygging. Det skulle publiseres bilder av smilende hageeiere i solskinnet, som var tatt i en hage-setting. Og akkurat som i forsøket på å ta en fordelaktig selfie, virket det for meg som at man koste seg glugg i hjel i hagen, og at hovedmålet var å vise seg og sitt fram fra sin aller beste side.

Pulsatilla vulgaris ex. Gotland

Personlig er jeg en ganske happy fyr. I hvert fall i fem av ti tilfeller. Men mangelen på bredde og dimensjonering innenfor faget var med på å skape frustrasjon hos meg. Og det var noe jeg også måtte få utløp for ett eller annet sted. Og stedet hvor det føltes mest naturlig var på chatten blant likesinnede i Hagegal.

Jeg skjønte jo at fallhøyden var stor når jeg satte i gang med min klagesang. Men jeg håpet i det lengste på at ingen skulle gå den veien som ville arrestere meg som en "stein-i-glasshus-kaster." Men det gikk naturlig nok ikke. For til slutt kom den klare meldingen:

"Du kan jo bare starte opp din egen blogg?"

Da var det over og ut med min halvt kritiske nettroll-tilnærming. Der og da hadde jeg to valg. Jeg kunne unnskylde meg med noe fjaseri som satte meg i et utrolig dårlig lys. Eller jeg kunne prøve å praktisere det jeg predikerte. Starte opp en egen greie som var rensket for framsnakking og fregner på nesa.

Primula involucrata

Det var ikke det at jeg skulle påta meg det hele og fulle ansvaret for å frarøve alle den hagegleden som de tydeligvis var i besittelse av. Men jeg var nødt til å gå i en annen retning enn den gemene hop. For det var en tilnærming til hagelivet som var i skyggenes dal. Hvor var folkene bak alle hagene? Hva inneholdt deres historie? Og hva var det med deres tilnærming til sin hagevirksomhet som gjorde det verdt å gi det lille ekstra for interesse?

Det startet i det små. Med mer eller mindre vellykkede kommentarer med et skrått blikk på ulike aspekter i hageverdenen. Men etter litt tid så fikk jeg den inn i det sporet som jeg ville. Møtet med menneskene ble det viktige. Da jeg tok opp telefonen for første gang, var det med en viss nervøsitet at jeg ringte rundt i landet, presenterte meg, og ba dem om å berette sin egen historie til meg. I de aller fleste tilfeller var det jo en vilt fremmed mann i andre enden av røret som de aldri hadde møtt før.

Men det viste seg å gå fint i de aller fleste tilfeller. Man ble møtt av en rekke hyggelige mennesker som hadde en spennende historie å fortelle. Først i Norge, så i Skandinavia og til slutt uten å ha geografiske grenser. På samme tid har også lesertallene steget betraktelig.

Om du spør meg hvor mye penger jeg sitter igjen med etter å ha etablert "Grønn Galskap - Gærn Grønnskap", så kan jeg svare at det til nå ikke har ført med seg ei eneste krone. Her er det ingen sponsorer som har bidratt med annonser, eller snikpromotert av meg selv. Personlig så sitter jeg igjen med et kontaktnett av entusiaster som strekker seg over store deler av kloden. Og jeg har fått innsikt i hva det er som gjør at folk brenner for hagevirksomhet i ulike former.

Når dere leser dette innlegget, er dere i ferd med å fullføre blogginnlegg nummer 100 som er skrevet i denne bloggen. Håpet er at det skal bli flere. Historiene der ute finnes det mange av. Samtidig tar jeg gjerne imot tips vedrørende entusiaster som kan skrives om. Vær heller ikke redd for å gi tilbakemeldinger på hva deres synes om bloggen.

Så får vi se hva framtida vil bringe.

Værharde forhold stopper ikke Else

Man skulle ikke tro at det var mulig å drive fram en variert og spennende hage i Vadsø. Men Else Dagrun Huru har motbevist alle tvilere.

Interessert i det alpine

Hagedagbok

Valgte det gode livet

Han visste at han neppe kom til å bli en rik mann av å starte sin egen planteskole. Men etter 35 år i gamet har ikke Ian Christie angret et sekund på at han har brukt livet på å bygge opp en planteskole med et utvalg som man virkelig har grunn til å heve øyenbrynene over.

Fascinert av valmuesøstrene

Kjenner på hagegleden

Best of 2016 - Golden 4th Edition

Under årets hagesesong var det mange både nyanskaffede og veletablerte planter som viste seg fra sin beste side. Og mest av alt skinte en valmuesøster.

10. Trollius laxus ssp. albiflorus

9. Aconitum arcuatum

8. Hepatica nobilis rosea

7. Edraianthus serpyllifolius

6. Haquentia epipactis "Thor"

5. Primula polyanthus "Francisca"

4. Lobelia sessilifolia

3. Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke"

2. Primula rusbyi

1. Meconopsis integrifolia

Usikker framtid for planteskolene

Nordnorske planteskoleeiere er usikre på om det kommer en ny generasjon med hageentusiaster som skal videreføre driften av deres planteskolearbeid.

Gir mye tilbake

- Ser ingen arvtakere

Går mot slutten

Høyfjellsmann på havnivå

- Det er jo litt spesielt at vi nederlendere bor i et land som delvis befinner seg under havnivået. Samtidig har vi et meget oppegående plantesamfunn med rundt 1.000 medlemmer som interesserer seg for høyfjellsplanter.

Ung veteran

Tusenvis av planter

Staudeekspert på hjemmebane

- Anemonene kan jeg sikkert snakke om en hel kveld.

Ettertraktet

Ivrer for frøsåing

Optimist

Entusiast med begrenset bedplass

- Jeg har klart å stappe mye rart ned i min lille rabatt.

Mange vårgleder

Botanisk hagevenn

Eksotisk hagebonanza

Fengslet av Yucca

Varmeelskende

Til topps i konkurranse

Staudesjefen er fascinert av trebladene

Han hadde ingen interesse for stauder før han møtte sin kone. Nå kan Karl Kristensen stå sammen med sin kone Gunda og se på en hage som inneholder 10.000 planter.

Trillium-tilhenger

- Slapper av

Med sansen for det bugnende

Eksotisk i krukkene

Voldsom hybridisering

Foreningsliv og sosiale media

- Angrer ikke på at drømmen ble fulgt

- Jobb er så mye mer enn bare penger.

Erfaringer

Viktig kunnskap

Ekspert midt i smørøyet

Få har så mange muligheter like utenfor stuedøra som staudeeksperten Yijia Wang (39).

Tidlig krøket

Orkidé er en favoritt

Stolt eier av monocarpe planter

Leder for Trondheims stolthet

Interessen for botaniske hager ble vekket i Tromsø, utviklet i botanisk hage i Oslo, og nå er Vibekke Vange daglig leder for Ringve botaniske hage i Trondheim.

Grunnlag fra nord

Utvikling i Trondheim

Den tsjekkiske legenden

Zdenek Zvolaneks livsverk har ført Tsjekkia på toppen av verden i botanisk sammenheng.

Tørke gjorde utslaget

Verdensener på sprekkbed

Mangfoldig

Staudesamleren i nordøst

Majella Larochelle har hatt staudesamling som sin store hobby gjennom hele livet. Nå er han blant de største plantesamlerne på Canadas østkyst.

Studerte alpine vekster

Mange jern i ilden

Topp ti når det har kommet til år fem

9. Pulsatilla vulgaris "Papageno"Pulsatilla vulgaris"Papageno"

8. Saxifraga irvingii "Jenkinsiae"

7. Adonis pyrenaica

6. Anemone nemorosa "Green Fingers"

Anemone nemorosa "Green Fingers".

5. Incarvilea mariei

4. Aquilegia jonesii

9. Pulsatilla vulgaris "Papageno"
Pulsatilla vulgaris
"Papageno"